Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer

Russland og Ukraina

Geografi og for lite kjærlighet

Like lite som man velger sine foreldre, velger man sine naboer. Man må nesten bare gjøre det beste ut av det, skriver Morten Strand.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Russland har bordet tre ukrainske marinefartøyer og arrestert de 24 soldatene som var ombord. Russerne kontrollerer Ketrtsj-stredet, innseilingen til Azovhavet, som er et felles russisk-ukrainsk hav. Russiske kontroller av ukrainsk kommersiell skipsfart har økt betraktelig etter at de i vår bygde ei bru fra det russisk fastlandet til Krim, halvøya som Russland annekterte i 2014. Det er ganske åpenbart at hensikten er å legge press på de ukrainske havnebyene, der Mariupol er det største. Byen har en halv million innbyggere, og er en viktig havn for eksport av ukrainsk stål og landbruksvarer.

Selv om det rapporteres at det som i realiteten har vært den russiske blokaden av ukrainsk skipsfart de siste dagene er lettet, så er det liten tvil om hva som er russernes ambisjon for Azovhavet. De vil ha full kontroll. I Ukraina frykter man krig. Mariupol er den byen der ukrainske styrker i harde angrep har stått imot angrep fra de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina, støttet av russiske styrker. Det var åpenbart en ambisjon å ta byen, og kanskje lage en korridor langs kysten av Asov-havet til Krim. Ukrainerne sier at de i løpet av høsten har sett en betydelig russisk styrkeoppbygging ved grensa. Men påstandene om forberedelse til krig avvises av russiske myndigheter som absurde. Og la oss håpe at det er sant.

SPENNING: Ukrainske myndigheter har frigitt en video som tilsynelatende viser hvordan en russisk patruljebåt dundrer inn i sida på et ukrainsk marinefartøy. Dette skal ha skjedd noen timer før tre av landets marinefartøy ble beskutt og kapret av russiske skip. Video: twitter/avakovarsen / CNN Vis mer

Den militære aggresjonen som bordingen av tre ukrainske marinefartøyer er uttrykk for, er ifølge Nato og Vesten brudd på internasjonal lov. Det er like ulovlig som annekteringen av Krim, og støtten til banditt-regimet som herjer i det pro-russiske opprørs-området i deler av Donetsk og Lugansk fylke i Øst-Ukraina.

Og hva kan Ukraina gjøre i denne situasjonen? Ukrainerne har bedt Nato om å sende flere marinefartøyer til Svartehavet. President Petro Porosjenko har innført unntakstilstand i 30 dager. Landet er stengt for russiske menn mellom 15 og 60, fordi man mener de kan være en militær trussel. Og politiet har begynt med husundersøkelser hos prester og i kirkebygg som tilhører Moskva-patriarkatet. Striden mellom Russland og Ukraina etter at patriarken av Konstantinopel i høst sa han ville godkjenne den ukrainske ortodokse kirka som et eget patriarkat, har åpnet for en kirkelig krig som etter alt å dømme er mye alvorligere enn sjø-slaget i Kertsj-stredet. Den russiske kirka svarte med et skisma, og melder seg ut av familien av ortodokse kirker på grunn av striden mellom Russland og Ukraina. Det er historie-skriving med store bokstaver.

De ukrainske reaksjonene på de russiske provokasjonene er på den ene siden forståelige. Men på den andre siden er de helt hjelpeløse. Nato vil ikke engasjere seg militært, selv om USA har solgt anti-tank raketter til Ukraina. Unntakstilstanden handler mer om president Petro Porosjenkos kamp for å bli gjenvalgt i presidentvalget i mars, enn om russisk aggresjon. Utestengelsen av russiske menn brukes for alt hva det er verdt til latterliggjøring av Ukraina i russiske medier. Og husundersøkelsene hos prester som tilhører Moskva-patriarkatet er å helle bensin til et farlig bål, som kan utløse en bokstavelig talt hellig russiske vrede. Hvis det blir fysiske kamper om kirkelig eiendom i Ukraina som tilfører Moskva-patriarkatet, kan president Putin ha fått et påskudd til aksjon som det kanskje ikke var så lurt å gi ham.

Ukraina kan protestere for all verden, men må likevel bli med på ferden. Det er urettferdig. Det er urimelig. Men det er lite Ukraina kan gjøre. Kortene som er delt ut i dette spillet mellom to land som både er nære naboer og nære slektninger, er urettferdig delt ut. For virkeligheten er at Russland har Ukraina i skrustikka, og kan gjøre hva de vil.

Det er farlig i Ukraina nå. Vi har både en militært farlig situasjon i Azovhavet, der ukrainsk marine for alle praktiske formål har seile-forbud, og der den ukrainske marinens skip i Mariupol og andre havner i Azovhavet er stengt inne. Vi har en mediekrig der motstanderen tegnes i fiendebilder med tjukk skrift. Vi har en mental situasjon der enhver aksjon på en side besvares med ytterligere opptrapping på den andre siden. Og vi har en kirkestrid som lett kan bli noe veldig mye mer alvorlig.

Det handler om geografi, fordi enda så banalt det er, så er geografi skjebne. Og det handler om at de kulturelt og historisk nære folkene - russerne og ukrainerne - langt på vei har et familie-oppgjør. Et oppgjør der den ene parten er sterk, og den andre svak. Der er - som kjent - følelsene sterke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.