KONFRONTASJON: Konfrontasjon er melodien i Trumps tid. Her en palestinsk gutt fra massakren mandag. Foto: NTB Scanpix
KONFRONTASJON: Konfrontasjon er melodien i Trumps tid. Her en palestinsk gutt fra massakren mandag. Foto: NTB ScanpixVis mer

I Donald Trumps tid

Geografi og kjærlighet

På ei uke ble Atlanterhavet mye, mye større. Det henger sammen med store begivenheter i Midtøsten. Geografi er vanskelige greier.

Kommentar

I Israel feirer man to eventyrlige politiske gjennomslag i løpet av den siste uka. Det er Donald Trump som rev i stykker atomavtalen med Iran, og det er USAs flytting av sin ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. At faren for en alvorlig krig med Iran plutselig rykket mange skritt nærmere, at 58 palestinere ble drept av israelske styrker ved grensa til Gaza under ambassade-åpningen i Jerusalem mandag, og at fred mellom israelere og palestinere er fjernere enn på lenge, er en side ved saken.

Men vi skal diskutere en annen side ved Donald Trumps kompromissløse alenegang, nemlig den at USA og Vest-Europa skyves stadig lengre fra hverandre. Beslutningen om å bryte atomavtalen med Iran er tatt uten hensyn til europeiske allierte. Trump kolporterer ukritisk det israelske synet at Iran er roten til alt ondt, og til all terrorisme. Han vil isolere Iran, og har en idé om å erstatte prestestyret med et provestlig lederskap. Virkeligheten er at Trump i stedet samler iranerne rundt hard-linerne som hele tida har sagt at USA er nettopp upålitelig, en du ikke kan stole på. De har nå fått rett.

Det er en annen tone i Donald Trumps agering, etter at toppmøtet med Nord-Koreas leder Kim Jong-un ble kunngjort. Det er som om Trump har fått bekreftet at hans tidligere konfrontasjoner, og nedlatende karakteristikker av Kim, har vært politisk effektivt. I Trumps verden er det konfrontasjon som har fått Kim til forhandlingsbordet. Nå brukes den samme metoden - konfrontasjon - i forhold til både Iran, og når det gjelder ambassadeflyttingen til Jerusalem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jada, begge deler er valgkampløfter. Men det har ligget på is, og gjennomføres nå med en ny energi og selvsikkerhet. Den energien og selvsikkerheten lover ikke godt for forholdet til USAs allierte i Vest-Europa. For et år siden kom Trump til Europa. Etter møter med europeiske stats- og regjeringssjefer, og en tur til NATO-hovedkvarteret i Brussel, måtte Europas ledere hale og dra det selvsagte ut av Trumps munn; USA var fortsatt forpliktet til solidaritetsparagrafen, paragraf 5, om at et angrep på én er et angrep på alle.

Alle skjønte at Trump sa det fordi han måtte si det, og ikke fordi han mente det. Alle som ville se, så at avstanden mellom USA og dets allierte i Vest-Europa var blitt større. På ei uke i mai ble denne avstanden enda dramatisk mye større. For til tross for stadig større kulturell avstand mellom Europa og USA, som synet på dødsstraff, våpenkultur, erkekonservativ kristendom, osv., så har USA vært et anker for de europeiske demokratiene. USA har vært en garantist for demokratiske holdninger, og en tydelig alliert under Den kalde krigen.

Inntil - kanskje - nå. Trumps overkjøring av europeiske partnere, og Russland og Kina, når det gjelder Iran-avtalen, og måten det ble gjort på, er et nytt steg i Trumps alenegang. Beslutningen ble tatt på tross av alle råd, også uten å konsultere sitt eget utenriksdepartement. Det er en politisk beslutning som topper den til George W. Bush, da han valgte den katastrofale krigen mot Irak i 2003. Bush prøvde tross alt å få med seg allierte i krigen, og fikk med seg Storbritannia.

Trump har ikke engang forsøkt å få andre med seg, forsøkt å bygge diplomatiske allianser. For han er sterkest når han står alene, og presser andre til underkastelse, slik han etter alt å dømme vil presse europeiske selskaper som gjør business i Iran, til å trekke seg ut av Iran, under trussel av å rammes av amerikanske sanksjoner.

Derfor er Iran-avtalen allerede langt på vei død. Spørsmålet er hva annet som dør med den. Det kan godt være den vestlige alliansepolitikken slik vi inntil nå har kjent den.