Gerhard Munthe og «Frosken»

I NASJONALMUSEETS reklamefolder står det at i «Kyss Frosken»-paviljongen er det slik at «Gerhard Munthes Eventyrværelse fra 1896 spiller en sentral rolle». I et intervju i Dagbladet 6/5 fremgår det at kunstnerisk leder Kari J. Brandtzæg skal stå for det hele. Munthe skal dele lokaler med Lars Rambergs toaletter og «Det blir litt sånn «Alice in Wonderland»-aktig. En reise». Hvorfor skal så Gerhard Munthe bli utsatt for en slik påkjenning ? Brandtzæg mener at «Munthe er underkjent i norsk kunsthistorie», og sier at det har vært sørgelig stille rundt ham siden omkring år 1900.

Disse påstander er ganske feilaktige, og det får være nok å vise til detaljene i Norsk Kunstnerleksikon. Men i Nasjonalmuseets nye basisutstilling er han blitt totalt utradert. Ikke et eneste dekorativt eller naturalistisk verk er kommet med, til tross for museet sitter med et stort antall til dels sentrale arbeider av ham. Hykleri og manipulasjon av den offentlige mening kaller jeg dette. Det er ikke fare på ferde for Munthe, og hans sentrale rolle for norsk kunst og kultur vil bli forstått også i fremtiden, uavhengig av hva slags regime som finnes på Nasjonalmuseet.

Saken med «Eventyrrommet» har både en historisk og en faglig side. Historisk var dette rommet plassert i en tømmerbygning utenfor bykjernen som et av flere separate rom. Det hadde en slags fremmedartet og unik karakter, og når det ikke var i bruk for servering, kunne det fremvises for interesserte.

Faglig sett trodde Munthe på den personlige kunstutfoldelse og at hans dekorative kunst uttrykte behovet for poesi og drøm. Han malte naturalistiske landskapsbilder og utfoldet en «dekorativ» kunst på samme tid.

HVA MENTE han så om imitasjon og parafraser ? I tiden 1896-99 utkom bokverket «Snorre» under Munthes og Werenskiolds ledelse, og den første setning i denne bok er følgende: «Enhver Anvendelse af Værkets Udstyr er forbudt». Da han arbeidet med Håkonshallen, kommenterte han stilimitasjon i et brev av 25/6-1913 til Johan Bøgh, direktør på Vestlandske Kunstindustrimuseum. Han talte om ulovlig sammenroting av drageslyng og hans Snorremotiver i forferdelig oppfatning og utførelse. Han hadde både truet med lov og dom og stanset håndverkeres virksomhet et par ganger, og han betegnet det de gjorde som et «sammensurium». Så får vi da se hva slags forskning Kari Brandtzæg vil fremlegge når «Frosken» åpner. I Dagbladet hevder hun at møbler fra Eventyrrommet ble reddet da hele hotellet brant i 1914. Det tror jeg ikke det finnes noe historisk grunnlag for å si.