Gerhardsen bestilte Hamsuns diagnose

Det var statsminister Einar Gerhardsen og justisminister O.C. Gundersen som selv «på en diskré måte» bestilte den rettspsykiatriske observasjonen av Knut Hamsun i 1945. Det går fram av et ikke offentliggjort referat av et møte mellom regjeringsmedlemmene og konstituert riksadvokat Sven Arntzen.

Opplysningene viser at den psykiatriske undersøkelsen av Knut Hamsun etter krigen var politisk motivert og bestilt på høyeste nivå i regjeringen. I dag forteller Langfeldts sønn, Knut P. Langfeldt, at også Hamsuns diagnose var en bestilling fra regjeringen.

- Det notatet jeg sitter på er konstituert riksadvokat Sven Arntzens private notater, fra et uoffisielt møte med statsministeren og justisministeren den 2.desember 1945. Jeg fikk notatet av riksadvokat Aulie i 1958. Han hadde igjen arvet disse papirene fra Arntzen, sier Knut P. Langfeldt.

- Hva står i notatet?

- Det er et privat notat. Konklusjon på møtet var at konstituert riksadvokat skulle henvende seg til retten med en anmodning om at det ble foretatt en mentalhygienisk observasjon av Knut Hamsun.

- Hvilken hensikt skulle dette ha?

- Det sterke ønsket var å ikke blamere Norge med at en av landets store diktere var landssviker. Dette skjedde under henvisning til «nasjonens ære».

- Dette har aldri tidligere kommet fram?

- Nei, ikke så vidt jeg vet. Det er jo jeg som sitter på notatet.

- Er du villig til å offentliggjøre det i sin helhet?

- Ikke nå. Jeg står ikke fritt til å offentliggjøre det før 50 år etter at møtet fant sted.

- Inneholder notatet ytterligere opplysninger av relevanse for Hamsun-saken?

- Det jeg nå forteller er essensen av innholdet. De fulle detaljer kommer ikke før jeg eventuelt frigjør referatet i år 2000.

- Betyr dette at psykiaternes diagnose av Knut Hamsun som en person med «varig svekkede sjelsevner» var et bestillingsverk fra Norges statsminister og justisminister?

- Vi følte alltid på far at dette var noe han måtte gjøre, sier Knut P. Langfeldt.

- Men undersøkelsene av Hamsun begynte lenge før dette møtet mellom statsminister, justisminister og riksadvokat fant sted?

- Da må de ha funnet ut at de måtte gripe inn. Riksadvokaten fikk beskjed om å gjøre en henvendelse, slik at det kunne konkluderes med varig svekkede sjelsevner.

- Hvor lenge visste din far at han arbeidet med bundet mandat fra regjeringen?

- Det er vanskelig å si. Han følte seg nok bundet, og den første henvendelse kan også ha kommet før. Det var helt klart at både far og den andre oppnevnte psykiateren, Ørnulv Ødegård, hadde den oppfatningen at dette var noe de var bedt om å gjøre.

- Hensikten med observasjonen var simpelthen å konkludere med at Hamsun hadde varig svekkede sjelsevner?

- Det var helt klart at intensjonen med undersøkelsen var at man skulle finne fram til det resultatet. Retten måtte få den diagnosen som svar fra de sakkyndige.

- Og bestillingen kom altså fra statsminister Einar Gerhardsen?

- Ja, den kom fra statsministeren. Jeg snakket også med tidligere justisminister O.C. Gundersen om dette i 1959, da han var ambassadør i Moskva, og da bekreftet han historien.

- Det samsvarer også med hvordan du selv opplevde din fars holdning til dette arbeidet?

- I aller høyeste grad. Min far var ikke av det slag som fordypet seg i skjønnlitteratur. Men i dette tilfellet gikk han ut og skaffet seg Hamsuns samlede. Det var første gang han fordypet seg i et forfatterskap på denne måten. Han følte at han der måtte finne noe som passet det politiske påbud som han og Ødegård hadde fått formidlet.

- Vedtaket var fattet før vurderingen?

- Da vurderingen kom, var saken allerede avgjort.

- Hvordan opplevde din far å forholde seg til dette mandatet?

- Vi følte jo at dette var en veldig lite lystbetont sak for far. Han hadde selv i årevis, allerede fra 1937, kjempet for at nettopp de begrepene han brukte om Hamsun burde fjernes som rettspsykiatriske begrep.

- Hvorfor gikk han aldri selv ut med denne historien?

- Min far var alltid en uhyre lojal mann. Det opplevde han nok at han ikke kunne.