Gerilja i Catalonia

Det er et underlig skue: Med domstoler og politi forsøker Spanias regjering å hindre folkeavstemning i Catalonia, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

De historiske spenningene mellom Barcelona og Madrid, mellom landsdelen Catalonia og Spanias regjering, har nådd et nytt høydepunkt. Catalonia lever i en ikke-erklært unntakstilstand. La Generalitat under president Carles Puigdemont har i Catalonias parlament fått vedtatt folkeavstemning 1. oktober om utmelding av Spania. Men Spanias regjering, under statsminister Mariano Rajoy fra det konservative Folkepartiet (PP), har gått til Grunnlovsdomstolen og fått denne kjent ulovlig.

En snål politisk-juridisk krig pågår mellom Madrid og opprørerne i Catalonia, men uten vold i gatene. I går, onsdag, gikk Sivilgarden etter ordre fra en dommer inn i regjeringskontorene i Barcelona, gjennomførte beslag og arresterte et dusin personer som arbeider med å gjennomføre folkeavstemninga. Blant dem er Josep Maria Jové, nærmeste medarbeider til visepresident Oriol Junqueras.

Rajoy satte før helga Catalonia under økonomisk tilsyn, egentlig formynderskap. Ikke én euro av offentlige penger skal brukes på ei ulovlig folkeavstemning, heter det. Alle folkevalgte, deriblant ordførere, og offentlig ansatte som bidrar til å avholde folkeavstemning, vil holdes strafferettslig ansvarlige. Offentlige bygninger, som rådhus, kan ikke brukes som stemmelokaler. 712 av 947 ordførere som vil trosse forbudet, kan bli pågrepet, advarte riksadvokaten. Flere hundre av dem demonstrerte mot dette i Barcelona lørdag. Politiet har fått ordre om å beslaglegge stemmeurner, stemmesedler og valgpamfletter, men det katalanske politiet, Los Mossos d’Esquadra, vil ikke blande seg inn. Internettsider om folkeavstemninga er stengt av Rajoy, men Puigdemont og hans medarbeidere sender ut oppskrift på hvordan man lurer seg inn på sidene ved å ta en omvei utenlands.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det blir ingen folkeavstemning, hamrer Rajoy stadig fast.

Men Puigdemont og hans kampfeller er fast bestemt på å få det til. I hui og hast har det katalanske parlamentet vedtatt lover om folkeavstemning og om overgangen til uavhengig republikk dersom det blir flertall for utmelding, lover som også er kjent ugyldige av Grunnlovsdomstolen.

Katalanernes nasjonalisme er århundrer lang, som Johannes Nymark tegner et fargerikt bilde av i «Draumen om Catalonia» (Samlaget). Denne siste bølga av misnøye mot Madrid oppsto i 2006 da Catalonia fikk nye statutter for sjølstyre som blant annet anerkjente katalanerne som nasjon, godkjent i Deputertkongressen i Spania og vedtatt i folkeavstemning i Catalonia. Men Rajoy og PP klaget deler inn for Grunnlovsdomstolen og fikk medhold. 10. juli 2010 kom den første store demonstrasjonen i Barcelona mot kjennelsen. Mer enn en million mennesker samlet seg bak slagordene: «Vi er en nasjon! Vi bestemmer!».

Fra da av har katalanernes misnøye med Madrid vokst og kravene deres blitt skjerpet år for år, med store gatedemonstrasjoner for uavhengighet på den katalanske nasjonaldagen «Diada» 11. september. Pådriveren for dette var den tidligere presidenten, Artur Mas, som ledet valgforbundet Convergència i Unió (CiU) av borgerlige nasjonalister, liberale og kristeligdemokrater. I november 2014 avholdt Mas «uoffisiell» folkeavstemning om uavhengighet, på tross av et forbud fra Grunnlovsdomstolen. 80 prosent stemte for uavhengighet, men bare 33 prosent av velgerne deltok. For dette ble han i mars i år fradømt retten til å inneha folkevalgte verv i to år og bøtelagt.

CiU hadde regjert Catalonia sammenhengende i 23 år fra 1980 til 2003. Men den radikaliserte nasjonalismen til Mas splittet de borgerlige nasjonalistene. Mas omdøpte den ene delen til Demokratisk Katalansk Europeisk Parti (PDeCAT).

I siste valg i september 2015 inngikk partiet et valgforbund, kalt Sammen for Ja, med Catalonias Republikanske Venstreparti (ERC), som vil innlemme deler av Frankrike og andre landsdeler i Spania i en katalansk republikk. Etter valget og lange forhandlinger fikk de støtte fra det lille antikapitalistiske og EU-fiendtlige Kandidaturet for Folkelig Enhet (CUP) på ytterste venstre til å danne regjering med et flertall på 72 av 135 seter. Mas måtte vike sete for Puigdemont etter krav fra CUP. Nasjonalismen har skapt et nesten utenkelig samarbeid.

Gerilja i Catalonia

Sosialistpartiet i Catalonia (PSC), mellompartiet Ciudadans og PP føler seg overkjørt og er imot deling av Spania. Ordfører Ada Colau i Barcelona, som samarbeider med venstrepartiet Podemos, ønsker dialog med Madrid. Tilhengerne deres er delt når det gjelder uavhengighet.

I juni var 41,1 prosent for et brudd med Spania, ned fra 44,3 prosent i mars, mens 49,4 prosent var imot, ifølge siste meningsmåling utført for Catalonias regjering. Men et flertall vil ha retten til folkeavstemning. Velgere på venstresida kjenner seg i krysspress. De vil verken støtte Rajoy eller de borgerlige katalanske lederne som har ført samme økonomiske politikk som ham.

Med alle sine innfløkte, forvirrende og overraskende trekk, med kryssende konfliktlinjer, utkjempes striden om Catalonia som gerilja.