FORVIRRENDE: Regjeringssjefen i Catalonia, Artur Mas, forsøkte å folklare at det ikke blir folkeavstemning, men likevel et rådslag hvor velgerne med stemmesedler og urner får uttrykke sitt syn på katalansk uavhengighet i et pressemøte i Palau de la Generalitat i Barcelona. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Albert Gea
FORVIRRENDE: Regjeringssjefen i Catalonia, Artur Mas, forsøkte å folklare at det ikke blir folkeavstemning, men likevel et rådslag hvor velgerne med stemmesedler og urner får uttrykke sitt syn på katalansk uavhengighet i et pressemøte i Palau de la Generalitat i Barcelona. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Albert GeaVis mer

Gerilja-krigen om Catalonia

Catalonia skal ikke ha folkeavstemning om uavhengighet fra Spania 9. november, men et rådslag «med stemmesedler og urner». Hva er nå dette?

Kommentar

Splid og villrede preger de fire partiene som kjemper for å avholde folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia, der de ser ut til å ha løpt inn i ei blindgate. Presidenten i Generalitat, den katalanske regjeringssjefen, Artur Mas, måtte under et spent og stormfylt møte mellom de fire partiene mandag, som varte fra middag til midnatt, innrømme at det ikke er mulig å holde folkeavstemning nå.

Grunnlovsdomstolen i Spania satte 29. september midlertidig til side deler av en katalansk lov om folkeavstemning og et dekret som Mas hadde undertegnet to dager tidligere, som sammenkalte velgerne til folkeavstemning 9. november. Parlamentet i Catalonia hadde tidligere vedtatt to spørsmål til velgerne: «Ønsker De at Catalonia skal bli en stat? Hvis ja, ønsker De at Catalonia skal være en uavhengig stat?»

Det kan ta år før Grunnlovsdomstolen avsier en endelig kjennelse. Men ifølge Grunnloven er det bare Spanias regjering som kan utlyse folkeavstemning, og da må alle velgerne i hele landet kunne delta.

Det ville bli vanskelig, innså Mas, å få offentlige funksjonærer og politifolk til å gjennomføre ei ulovlig folkeavstemning. Et flertall av velgerne, også den konservative Mas, ønsker å holde seg innenfor lovens rammer. Bare 23 prosent av katalanerne ønsker å avholde folkeavstemning, mens 45 prosent ber myndighetene i Catalonia om å bøye seg for domstolen, ifølge ei meningsmåling fra 5. oktober.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Storartet nytt, sa Spanias statsminister, Mariano Rajoy, da han hadde våknet tirsdag morgen og hørt om den avlyste folkeavstemninga fra Barcelona.

Rajoy sa seg villig til å snakke «om alt» innenfor lovens rammer.

- Noen ganger varer storartede nyheter noen timer, sa Mas et par timer seinere tirsdag i en pressekonferanse i Palau de la Generelitat i Barcelona.

Noen iakttakere trodde de katalanske lederne hadde ombestemt seg mandag og ikke skulle ha folkeavstemning for så å ombestemme seg igjen tirsdag formiddag og likevel gå videre. Men begge deler er feil.

Velgerne i Catalonia skal få uttrykke sitt syn 9. november likevel i et «rådslag», og det blir «urner og stemmesedler», forklarte Mas tirsdag. Det skal foregå i bygninger som tilhører Generalitat i Catalonia. Og han ber frivillige om å hjelpe til med å avholde denne «forkledde» folkeavstemninga, som uansett bare er rådgivende.

Juridisk viser han til de deler av den katalanske loven om folkelig deltakelse som ikke er satt til side av Grunnlovsdomstolen. Der nevnes tre former for deltakelse, nemlig meningsmålinger, offentlige høringer og fora for deltakelse.

Mas ville ikke gå i juridiske detaljer, for ikke å gi Rajoy ledetråder å gå etter, sa han. Samtidig utnevnte han Staten Spania til fienden, ikke sine motstandere i Catalonia. Det er et oppsiktsvekkende språk fra en konservativ politisk leder i den velstående landsdelen.

Med en økonomi som er like stor som Portugals har Catalonia og de 7,5 millioner innbyggerne i lange tider vært et kraftverk i Spanias økonomi. Men i kjølvannet av den økonomiske krisa som kom i 2008 har landsdelen forsøkt å få beholde mer av sine skatteinntekter. I 2012 krevde Mas av Rajoy å få en avtale mellom Catalonia og Spania om fordeling av inntekter og utgifter lik den Baskerland har.

Baskerne har aldri betalt skatt til Spania, etter det som kalles baskernes særrettigheter. Baskerland betaler en slags medlemsavgift til Spania for bruken av felles statstjenester. Dette er gamle rettigheter, akkurat som kongen av Spania ikke er konge i Baskerland. Rajoy avviste kravet fra Mas som «grunnlovsstridig».

Dette ga forkjemperne for et uavhengig Catalonia vind i seilene. Det samme gjorde en kjennelse i Grunnlovsdomstolen som opphevet et vedtak i parlamentet i Catalonia som erklærte at «folket i Catalonia er et politisk og juridisk suverent subjekt».

Dette likner nå en politisk-juridisk gerilja-krig mellom Barcelona og Madrid. Gerilja er, som kjent, et spansk ord for «små-krig». Og det ser ut som om de katalanske frihetskjemperne driver by-gerilja hvor de har latt seg tvinge inn i ei av de trange blindgatene i Barri Gòtic i Gamlebyen i Barcelona.

Rådslaget 9. november er ikke endelig, sier Mas. Den endelige avgjørelsen kan komme i et parlamentsvalg i Catalonia som partiene gjør om til folkeavstemning om uavhengighet. Men forkjemperne for uavhengighet er ikke enige. Ezquerra, Catalonias Republikanske Vestreparti (ERC), som gir Mas parlamentarisk støtte, mener at den «eneste utveien» nå er at parlamentet i Catalonia erklærer uavhengighet.

Inntil videre er vi i gerilja-land, med noen slag mellom Barcelona og Madrid, og enkelte trefninger mellom de ulike gruppene av frihetskjempere i Catalonia.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook