JAMAICA F15: Matthew McCartney er en av de elleve kunstnerne fra Jamacia som du nå kan se arbeidene til ute på Jeløya, poste restante Karibia. Foto: Knut Bry
JAMAICA F15: Matthew McCartney er en av de elleve kunstnerne fra Jamacia som du nå kan se arbeidene til ute på Jeløya, poste restante Karibia. Foto: Knut BryVis mer

Get up, Stand up og dra til Jamaica i Moss

Jamaica som veiviser i samtidskunst.

Kommentar

Tenk å kunne henge rundt med en brisen solnedgang i blikket på Jamaica og la verden seile sin helt egen sjø? Helt ansvarsløst, sier De, for tenk på alle de viktige debattene vi ville ha gått glipp av på sosiale medier der absolutt alle for øyeblikket har den endelig løsningene på krig, oljebakrus og ikke minst, flyktningspørsmålene.

Nei, det hadde ikke vært til å bære i lengden, det å sløye under ei skyggefull palme, med høye drinker og lav moral, og samtidig høre litt på Bob Marley (1945 - 1981), han som forresten ville ha rundet 71 år lørdag.

I karakterjagets hjemland, Norge, blir en slik karibisk drøm sett på som noe svakt, naivt og venstrevridd, og vi ville også fått høre: Din snobb. Hva er galt med Syden der du kan vasse rundt i gamle personligheter fra tv og media som også har svar på alle verdens gåter, nei vi må nok holde oss hjemme og legge ut bilder på Facebook av neste skitur, best slik.

Eller vi kan svippe en tur ned til Moss. Ut på Jeløya til Galleri F 15 - galleriet som i år faktisk kan se tilbake på 50 år i sitt viktige virke for samtidskunst etter at det ble opprettet av Lars Brandstrup i 1966. Der åpnet nylig utstillingen Jamaican Routes - med elleve kunstnere innenfor musikk, video, film, maleri og installasjoner - som ifølge galleriet er ment som en hyllest til den jamaicansk-fødte teoretikeren Stuart Hall (1932- 2014), han som foreslo at en burde tenke på kultur ikke nødvendigvis i tilknytning til røtter (roots) men i tilknytning til veier (routes).

- Dette handler om hvordan kultur er i stadig bevegelse, utvikling og endring, og hvordan kultur migrerer fra sted til sted. Dette understreker at selv om utstillingen er forankret i Jamaica, omfavner den et utvidet begrep om jamaicansk samtidskunst som strekker seg utenfor Jamaica, forteller kurator Selene Wendt.

Hun legger til at de elleve deltakende kunstnerne alle er godt kjent i Jamaica og Karibien, og er nå også i ferd med å bli ?oppdaget? internasjonalt.
- Hvordan kom ideen til utstillingen?
- Jeg ble inspirert til å lage en utstilling som ville gjenspeile den utrolig vitale og vibrerende kunstscenen i Kingston, Jamaica akkurat nå. Jeg ønsket også å fange opp litt av den helt spesielle energien som gjerne oppstår i krysningsfeltet mellom kunst og musikk, med spesiell vekt på de sosiale, kulturelle og politiske implikasjonene av jamaicansk musikk.

Og, drømmen om ei rytmisk fredspipe ganya (nei da, nei da) forblir nettopp en drøm, men for den som ønsker å utvide horisonten kan det opplyses om at dette er den første gruppeutstillingen dedikert til jamaicansk samtidskunst i Skandinavia, denne lille frostplaneten i ytterkanten av Europa som viser sitt sanne jeg. Meg? Nei, oss.