Gettovås

Rapperen 50 Cent har ingen framtid som skuespiller.

FILM: «Get rich or die tryin\'» er en to timer lang halvbiografisk oppveksthistorie som aldri makter å engasjere eller underholde. Filmen er fylt med gangsterklisjeer og innholdsløst skuespill - ledet av hærfører, Mr. Gangsterrap i egen høye person, 50 Cent. Maken til karisma- og mimikk-løs type skal du lete lenge etter. Blir skutt på: Pitbullfjes. Innelåst på enecelle: Pitbullfjes. Elskov og fest: Pitbullfjes. Ok, han prøver å smile et par ganger, men det ser bare skummelt og rart ut. I tillegg fører han dialoger på samme måte som han rapper: monotont og mumlende.

Fiskehistorie

Det er et faktum at rapperen har hatt en spesiell oppvekst, at han er blitt skutt ni ganger og at han har solgt millioner med plater. Antakelig har han opplevd mer enn ti andre til sammen. Men i stedet for at regissør Jim Sharidan lager en biografisk film med dybde og sjel, lager han en nesten-biografisk film, med gangstersving. En film vi har sett så altfor mange ganger før, og som nådde sitt høydepunkt med den eminente «Boyz N the Hood» i 1991. Fra da har gangsterfilmer fra den amerikanske storbygettoen stort sett vært en flau affære, og derfor er det trist å se den ellers så dyktige regissøren, Jim Sheridan, gå i så opplagte feller. «Get Rich or Die tryin\'» lukter fiskehistorie lang vei, der min familie er fattigere enn din, faktisk så fattige at vi bor i en stor pappeske alle sammen. Overdrevent og gjennomskuelig, er stikkordene.

Familiemann og rapper

Vi møter 50 som barn og følger fra hans dop-pushende mor blir drept, til han blir med i den lokale gangsterbanden. Så hopper man fram i tid, til han leder sin egen gjeng. Derfra dreier det seg stort sett om dopdealing, drive-by shooting og gjengslossing. Filmens varmeste øyeblikk er da 50 har solgt nok dop til å kunne kjøpe seg en hvit Mercedes CLK 500. Vel, helt fram til han bestemmer seg for å bli familiemann og rapper. Ja da, pitbulltryne da også. De andre skuespillerne gjør en hederlig innsats og spesielt 16 år gamle Marc John Jefferies, som spiller 50 som barn, imponerer, men historien er så forutsigbar og lite engasjerende at de kjemper en håpløs kamp. For all del, hør heller på musikken.