Ghasp som svart-hvit sci-fi-depp

Streken er til tider stilig og elegant, men språket er møkkete og albumet trenger redaktør.

Geir Moen er en serieskaper i den litt parodiske sci-fi-sjangeren påbegynt i England for ti- femten år siden. Historien er omtrent som følger: En bestefar forteller om sin ungdom preget av en alien kalt Ghasp. Ghasp er en killer og et uhyre. Bestefar er en bøffer i ungdommen, selger druesukker i stedet for kokain, og blir fort upopulær på grunn av det. Når banden som vil ham til livs angriper ham, blir han reddet av Ghasp, og de blir venner. Ghasp kommer fra en demonisk klode, men vil ikke være demonisk. (Noe enkelt fortalt i albumet.) Dette liker ikke sjefdjevelen som setter en hit man på Ghasp. Hvilket ikke funker. Ei heller historien om Ghasp. Her er altfor mange innspill, som kludrer til. Moen vil gjøre lurt i å forenkle sterkt. Og en ting til: Språket er forferdelig. Som f.eks.: «...men da forteller han en historie, og da for jeg sove» (sic). Eller: «Nå skal jeg fortelle om skurkene som var, da når jeg var ung.» En språkførsel typisk for albumet og som helt enkelt dreper historien. Tegneren har gitt uttrykk for at han gjerne vil samarbeide med en manusforfatter. Jeg håper han finner en, for talentet for tegning er så absolutt til stede.