FREDSPRISKANDIDAT: Benjamin Ferencz har arbeidet målbevisst for at ikke bare soldater og offiserer skal rettsforfølges etter krigsforbryteler. Også lederne som starter krigene må kunne stilles til ansvar. Nå nominerer Rødt 100-åringen til fredsprisen. Foto: Robin Utrecht / REX /NTB Scanpix
FREDSPRISKANDIDAT: Benjamin Ferencz har arbeidet målbevisst for at ikke bare soldater og offiserer skal rettsforfølges etter krigsforbryteler. Også lederne som starter krigene må kunne stilles til ansvar. Nå nominerer Rødt 100-åringen til fredsprisen. Foto: Robin Utrecht / REX /NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

I fredens tjeneste

Gi Benjamin (100) fredsprisen

Benjamin Ferencz ledet rettsoppgjøret med nazilederne bak holocaust. Nå leder den 100 år gamle fredsforkjemperen kampanjen for en rettsorden som kan hindre nye krigsforbrytelser.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Bjørnar Moxnes
Bjørnar Moxnes Vis mer

Over sommeren starter siste fase i Nobelkomiteens arbeid med å velge ut årets fredsprisvinner. Rødt har valgt å nominere Benjamin Ferencz, mannen som fikk nazilederne bak jødeutryddelsen dømt i rettsoppgjøret etter krigen, og som i en alder av 100 år fortsatt kjemper for å hindre nye krigsforbrytelser.

I 2020 markeres 80-årsdagen for invasjonen av Norge og 75-årsdagen for seieren over Nazi-Tyskland. Splittelsen mellom landene som beseiret nazistene er imidlertid større enn på lenge, det samme er krigsfaren.

Rødt mener dette merkeåret bør brukes til å hedre den siste nålevende lederen i rettsoppgjøret mot de ansvarlige for holocaust, for 100 år i fredens tjeneste. En fredspris til Ferencz vil bidra til at nye generasjoner ikke glemmer forbrytelsene fra 2. verdenskrig, og gi den 100 år gamle fredsforkjemperen en plattform til hans arbeid for en internasjonal rettsorden som kan forebygge krig i framtida.

Amerikaneren Ferencz var 27 år da han ble valgt til å lede etterforskningen av de tyske SS-styrkene i rettsoppgjøret vi nå kjenner som Nürnbergprosessen. Her måtte Ferencz, som selv er jøde, undersøke en av de verste forbrytelsene menneskeheten kjenner til – Hitlers forsøk på å utrydde jødene med industrielle metoder.

Dommen mot nazilederne ble som kjent ikke slutten på Ferencz kamp mot krigsforbrytelser, men begynnelsen. Etter krigen reiste Ferencz til Tyskland, hvor han personlig overbeviste tyske myndigheter om å frede de jødiske gravstedene for all ettertid, slik at holocaust ikke blir glemt og aldri blir gjentatt.

I Nürnbergprosessen ble tyskerne tiltalt og dømt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og ulovlig angrepskrig. Det ble aldri rettslig undersøkt om de allierte, Storbritannia, Sovjet, USA og Frankrike, begikk noen slike forbrytelser, men seierherrene avga likevel et høytidelig løfte: For å sikre freden i framtida skulle de samme lovene gjelde også for dem.

Siden har Ferencz kjempet for at stormaktene og verdenssamfunnet skulle leve opp til dette løftet. Men først over 50 år seinere kom gjennombruddet med Roma-vedtektene fra 1998, som ledet til opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen ICC i 2002.

I Roma-vedtektene defineres folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og angrepskrig, som straffbare forbrytelser. Med opprettelsen av ICC fikk vi historiens første permanente internasjonale domstol som kan rettsforfølge personer for disse forbrytelsene.

Stormaktene motarbeidet imidlertid Roma-vedtektene, og spesielt kriminaliseringen av angrepskrig. Det bidro til at bestemmelsen om angrepskrig ble midlertidig utelatt da ICC ble opprettet.

HYLLET: Dr. Denis Mukwege ble hyllet av tilsynelatende hele Panzi-sykehuset i østlige Kongo, da nyheten om at han var en av mottakerne av årets fredspris. Kona hans mottok nyheten med gledestårer. Foto/video: Kirkens Nødhjelp / NTB Scanpix Vis mer

Den historiske dommen fra Nürnberg-domstolen fastslår imidlertid at «å starte en angrepskrig er [ …] den største internasjonale forbrytelse, som bare skiller seg fra andre krigsforbrytelser ved at den inneholder den samlede ondskapen av det hele».

Ferencz’ lærdom fra verdenskrigene og holocaust er nettopp at om man skal unngå krigsforbrytelsene, så holder det ikke å rettsforfølge soldater og offiserer. Også lederne som starter krigene må kunne stilles til ansvar.

Ferencz ga seg ikke denne gangen heller og vant en ny historisk seier da et tilstrekkelig antall stater endelig ga sin tilslutning til en tilleggsavtale som aktiverte den «sovende» bestemmelsen om angrepskrig i 2018.

Det skulle altså ta 73 år fra Nürnberg-dommen fastslo at angrepskrig er den mest alvorlige forbrytelse, til verden for første gang fikk en internasjonal domstol der ledere kan stilles til ansvar for denne forbrytelsen.

Fortsatt er domstolens mulighet til å håndheve dette forbudet begrenset av at ikke alle stater har gitt sin tilslutning til tilleggsavtalen. Ferencz og hans allierte folkerettsjurister, fredsorganisasjoner og regjeringer har imidlertid fått med seg stadig flere stater, deriblant halvparten av NATOs medlemsland.

I år rettet Ferencz blikket – og pekefingeren – mot den norske regjeringen. Den har foreløpig ikke tilsluttet seg tilleggsavtalen. I et åpent brev publisert i Dagsavisen påpekte Ferencz et stort paradoks: Norges regjering vil ta opp en plass i FNs sikkerhetsråd, et organ med forebygging av krig som hovedformål. Men ved å ikke tilslutte seg tilleggsavtalen om å håndheve forbudet mot angrepskrig, nekter den norske regjeringen foreløpig å bidra til ett av vår tids viktigste tiltak for å oppfylle sikkerhetsrådets hovedformål.

Dette bør imidlertid ikke være et argument mot å gi Ferencz fredsprisen for et 100-årig liv i fredens tjeneste. Tvert imot er evnen til å stille krav til egne og allierte myndigheter, ikke bare til motpartens, en helt sentral kvalitet om man skal lykkes med internasjonalt fredsarbeid. Dette er også kjernen i løftet som ble gitt i Nürnberg.

75 år etter verdenskrigens slutt ser imidlertid mange ut til å ha glemt lærdommene fra verdenskrigene og rettsoppgjøret mot Nazi-Tyskland. Men i ei tid da spenningen mellom stormaktene øker og stater fortsatt bruker krig som virkemiddel, er Ferencz’ budskap viktigere enn på lenge: Skal vi få slutt på krigsforbrytelsene og sikre oss mot en ødeleggende krig mellom atommakter, så kan vi ikke lenger tolerere straffrihet for ledere som begår det Nürnberg-domstolen kalte den mest alvorlige forbrytelsen – å starte en angrepskrig.

Nobelkomiteen kan bidra til dette ved å hedre Ferencz med en velfortjent fredspris i hans 101. leveår.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer