Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gi fødende kvinner trygghet

De siste 40 årene er 100 fødesteder blitt borte i Norge. Vi må tilstrebe en desentralisert og differensiert fødselsomsorg av høy faglig kvalitet, skriver Anne Marit Tangen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I LØPET AV

de siste 40 årene har det skjedd en kraftig sentralisering av fødselsomsorgen i Norge noe som har ført til en sterk reduksjon av antall fødesteder - fra 160 til 60 fødeinstitusjoner i dag. Den Norske Jordmorforening vil på det sterkeste advare mot at denne utviklingen fortsetter, og vi forventer at det nå fattes beslutninger som ivaretar et desentralisert omsorgstilbud. «Faglige krav til fødeinstitusjoner» som ble utgitt av Statens helsetilsyn i 1997 fikk bred tilslutning fra det norske fagmiljøet, og skal altså danne grunnlaget for innholdet i fødselsomsorgen. Helsetilsynet anbefalte at norsk fødselsomsorg skulle deles inn i tre ulike nivåer med spesifikke krav til hvert av nivåene. De tre nivåene var kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer. De innvendingene som kom da utredningen ble diskutert gikk ikke på de faglige kravene, men på konsekvensene av disse. Kravene var det derimot liten diskusjon og uenighet om.

DEN NORSKE

Jordmorforening støttet også disse faglige kravene, men advarte mot en absolutt grense på 4-500 fødsler for opprettholdelse av en fødeavdeling. Flere andre forhold må tillegges vekt, blant annet klima, geografi og tilgang på spesialister i fødselshjelp. I forbindelse med behandlingen av Inst. S. nr. 300 (2000-2001) Om akuttmedisinsk beredskap var det enstemmighet i Stortinget om at Statens helsetilsyns nivådeling for fødselsomsorgen skulle gjøres gjeldende. Den Norske Jordmorforening mener det er viktig å ha klare faglige minimumsstandarder på alle nivå av fødselsomsorgen, både av hensyn til kvinnens valg, og for å sikre en riktig seleksjon ut fra jordmorfaglige og medisinske kriterier. Å vurdere risiko, og på denne bakgrunn foreta en seleksjon, er en av de viktigste oppgavene i svangerskapsomsorgen. Ved en grundig seleksjonsprosess, og kontinuerlig og individuell risikovurdering gjennom svangerskapet kan man skille den normale fødsel fra den kompliserte.

FØDESTUER

er etter vårt syn et virkemiddel for å opprettholde et desentralisert fødetilbud i Norge. En stor gjennomgang av fødsler ved fødestuene, som også er publisert i internasjonale tidsskrifter, dokumenterer oppsiktsvekkende gode resultater ved fødestuene.

Forutsetningen for dette er kontinuitet i omsorgstilbudet, som også er et av legkvinnenes krav til framtidas svangerskaps - og fødselsomsorg. Den Norske Jordmorforening ønsker at det settes i gang prosjekter hvor friske førstegangsfødende kan føde på fødestuer. Vi vil understreke behovet for gjennomarbeidede seleksjonskriterier som bør inkluderes i et nasjonalt kvalitetssikringsarbeid. Uklarhet om de økonomiske konsekvenser setter fødestuedriften i fare. Dette har ringvirkninger som ikke er ønskelige, verken sett fra de ansattes side eller for de fødende. Det er et sterkt behov for en alternativ finansiering av fødestuene.

FAGLIGE KRAV

til fødeavdelinger er blant annet at det må være beredskap til å gi fødende nødvendig overvåking og operativ fødselshjelp dersom det er skulle være nødvendig. Videre må en kunne gi nødvendig behandling til nyfødte slik at de kan overføres til nyfødtavdelinger. Jordmorbemanningen må være slik at det kan ytes forsvarlig jordmorhjelp til fødende, barselkvinner og nyfødte. Minimumsbemanning av jordmødre vil være to-tre jordmødre på vakt, avhengig av avdelingens størrelse. Minimumsbemanning av fødselsleger vil være fire dersom dagens lov - og avtaleverk skal følges. Etter vår oppfatning må det legges større vekt på kravene til faglig forvarlig virksomhet en et minimumstall for fødsler. Kvinneklinikkene skal kunne motta og behandle alle fødende. Det bør være minst 1500 fødsler pr. år, og tilstedevakt av fødsels- og anestesilege, samt vaktberedskap av barnelege. Det skal selvfølgelig være nødvendig jordmor- og operasjonsstuebemanning og barneavdeling med intensivbehandling av nyfødte. Den Norske Jordmorforening mener at det er behov for en grundig diskusjon om organiseringen av våre kvinneklinikker. Etter vår oppfatning vil fødselsomsorgen tjene på å organisere de store kvinneklinikkene i mindre og selvstendige enheter. Dette vil øke trivselen og redusere presset for jordmødrene, samtidig som de fødende vil oppleve økt trygghet og ro omkring fødselen. Prinsippet fra Verdens Helseorganisasjon om at den fødende ikke skal forlates under fødselen og at hun skal ha en jordmor å forholde seg til gjelder selvsagt også her.

EN ANNEN

hovedutfordring er å skille overvåking og behandling av lav- og høyrisikopasienter. Manglende differensiering fører antagelig til unødig mange operative inngrep ved normale graviditeter. Etter Den Norske Jordmorforenings oppfatning bør det i byene etableres lavrisikoavdelinger og/eller jordmorstyrte fødestuer slik at de fleste friske kvinnene kan føde ved slike enheter. Statens Helsetilsyn arrangerte i september 1999 en legkvinnekonferanse om temaet svangerskap, fødsels- og barselomsorg.

Kvinnenes krav kan oppsummeres slik:

behov for kontinuitet og sammenheng i svangerskap, fødsel - og barseltid

trygghet både i form av medisinsk sikkerhet og nærhet

fagliggjøring av helsepersonellets lytteevne - og vilje Kvinnene vekter de to former for trygghet ulikt, og vil ha anledning til å gjøre dette.

Det betyr at vi må organisere fødselsomsorgen slik at kvinner har anledning til å velge fødested også ut fra det som oppleves viktig for dem.

KVINNER HAR

krav på trygg og god bistand ved fødsel - også hvis de må transporteres til nærmeste fødested. Behovet for kvalifisert ledsagelse er senest understreket i Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Å bistå kvinner i fødsel er å gi omsorg og kyndig hjelp i en av livets mest sårbare situasjoner, enten det foregår i hjemmet, i ambulansen eller på fødeinstitusjon. En faglig forsvarlig følgetjeneste må tilrettelegges slik at man i hastesituasjoner kan sikre en følgetjeneste som gir trygghet under eventuelle transportfødsler.

Det er helt uakseptabelt, både for de fødende og jordmødrene, at kommunejordmor skal innrette sin beredskap etter når kvinnene har forventet termin. Hvordan skal man organisere en tilfredsstillende beredskap når de fleste kommunejordmødre er ansatt i mindre enn 50 prosent stilling?

Vi kan ikke akseptere at kommunene ikke organiserer vaktordning, men spekulerer i jordmødres plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. En forsvarlig akuttberedskap og vaktordning må organiseres faglig forsvarlig slik at kvinnene opplever forutsigbarhet og trygghet.

Å VÆRE GRAVID

og å føde er en sammenhengende prosess. Det er derfor en utfordring å organisere omsorgstilbudet slik at kvinnene faktisk opplever denne sammenhengen. Å styrke samhandlingen mellom første - og andrelinjetjenesten er helt avgjørende for at omleggingen av fødselsomsorgen skal lykkes.