Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gi frukt til skolebarna

Vi ønsker flere fruktige opplevelser for alle, både voksne og barn. Hovedbudskapet er at vi bør spise dobbelt så mye frukt og grønt som vi gjør i dag, skriver Anne Lise Ryel.

SUKKER ER I

vinden for tiden. I sin siste rapport om kosthold peker WHO på en klar sammenheng mellom sukker og overvekt. Den Norske Kreftforening (DNK) støtter WHO og Gro Harlem Brundtland i denne bekymringen. Samtidig vet vi at mer frukt og grønnsaker reduserer sukkersuget blant unge. Derfor slår DNK nå et slag for gratis skolefrukt til alle elever i grunnskolen.

Hver dag drikker norske ungdommer i gjennomsnitt en halv liter sukkerholdig brus hver. Det tilsvarer 50 gram sukker fra denne sukkerkilden alene. Dermed bør de faktisk ikke få i seg mer sukker den dagen. Sett i forhold til WHOs anbefaling om at maksimum 10 prosent av den totale energien skal komme fra tilsatt sukker, ligger norsk ungdom på omtrent det dobbelte i dag.

DET BØR VÆRE

en offentlig oppgave å etablere en ordning for gratis frukt og grønnsaker i skoletiden. Senterpartiet har lagt frem et forslag om at alle elever i grunnskolen skal få gratis skolefrukt. Den Norske Kreftforening støtter dette. Mye frukt og grønnsaker i et ellers variert kosthold reduserer risikoen for flere sykdommer, blant annet kreft.

Elevene selv har en klar formening om at de ikke vil bruke egne lommepenger til å kjøpe frukt, men de spiser gjerne. - Jeg skulle ønske at jeg fikk med et eple gratis hver gang jeg kjøper en sjokolade, sier en sjetteklassing. Det er derfor hyggelig å kunne gi ros til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker som nå med sin «mer»-kampanje blant annet har fått skolekantiner til å dele opp frukt og selge i beger!

UNGKOST 2000,

en undersøkelse gjort blant 9 og 13 åringer i hele landet, viser at barn som spiser mye frukt, spiser mindre sukker. Da elevene på en ungdomsskole i Bærum nylig åpnet en kantine med sunn og god mat, kastet de samtidig ut brusautomaten. Erfaringer fra skoler i andre land med gratis skolefrukt, blant annet England, viser at barna blir roligere. De klager mindre på at de er sultne, og det gir dessuten en bedre stemning i klasserommet.

Lærerne på skoler som har forsøkt en gratis ordning, forteller at de tydelig kan se at konsentrasjonen til elevene går opp etter at de har hatt denne fruktpausen. Dermed har en fruktordning ikke bare positive langtidseffekter, men også en merkbar virkning i skolehverdagen. Fruktpausen blir en hyggelig samling og et avbrekk fra fagene. Etter denne oppkvikkende pausen er barna ekstra motiverte til videre innsats.

SLIK SITUASJONEN

er i dag, kan foreldre i de fleste fylker abonnere på frukt og grønt på skolen på lik linje med melk. For fire hundre kroner i året får elevene hver dag et eple, en pære, en gulrot eller en banan. Det er viktig at barn får i seg all den næringen og de vitaminene de trenger når de vokser.

Dette er selvfølgelig et bra tilbud. DNK mener imidlertid at alle barn bør få denne muligheten, ikke bare elever i de fylkene som er med på ordningen, eller de som har foreldre som kan og vil betale. To kroner og femti øre dagen kan høres ut som en grei pris for at barnet skal få frukt på skolen, men med flere barn i familien, kan det lett bli prioritert bort. Det er flott at mange foreldre ønsker å sende med barna frukt hjemmefra, men for å sikre at alle barna får et fristende, likeverdig og variert tilbud, bør frukten bli delt ut på skolen.

Skolefrukt i en abonnementsordning som vi har i dag, utelukker dessverre mange elever. Erfaringer viser at dagens ordning med foreldrebetaling synliggjør et klasseskille og en nyfattigdom i velstands-Norge. Det er de bevisste og ressurssterke foreldrene som støtter opp om ordningen. Lærere forteller at forskjellene blir enda mer synlige når elever som abonnerer på frukt og grønt, spiser noen biter av eplet før de kaster det. De som gjerne ville hatt eplet, kan bare se på. En rektor forteller at hun ikke vil delta i abonnementsordningen fordi hun ikke ønsker å fremheve forskjellene mellom barna.

DNK VIL IKKE

at foreldrenes økonomi eller helsebevissthet skal være avgjørende for om barna får i seg den frukten de trenger. Både barn og voksne i Norge spiser altfor lite frukt og grønnsaker i dag. Vi anbefales å spise «5 om dagen», men i gjennomsnitt spiser vi bare to og en halv porsjon daglig. La oss gi barna en mulighet til å gjøre det bedre enn oss voksne. For at barna skal ta det med inn i voksenlivet, må foreldrene legge grunnlaget for gode matvaner før barna er 11-12 år gamle. Studier viser at de barna som har gode matvaner i denne alderen, i stor grad også fortsetter med det senere i livet, og særlig etter at de får egne barn.

Skolen bør redusere de sosiale ulikhetene innenfor helse, ikke fremheve dem. Selv om levevanene er individets eget valg og faktiske ansvar, er sosiale helseforskjeller også et politisk og samfunnsmessig anliggende. Skolen og samfunnet bør gi barna like forutsetninger for å kunne etablere gode matvaner. DNK ser klart at gratis frukt og grønt i skolen kan bidra til å redusere noen helsemessige risikofaktorer. På sikt vil en slik gratisordning i skolen kunne gi stor helsegevinst i form av blant annet mindre hjertesykdom, overvekt, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og kreft.

HELSEGEVINSTENE

er godt dokumentert. Hvis vi nordmenn klarer å spise dobbelt så mye frukt og grønnsaker som vi gjør i dag, vil vi ifølge World Cancer Reseach Fund kunne redusere risikoen for å utvikle kreft med om lag 20 prosent eller 4000 tilfeller i året. Studier i regi av Kreftregisteret viser også at kostholdet i sterke vekstperioder, som puberteten, kan ha spesiell betydning for senere utvikling av kreft.

Nordmenn vet at frukt og grønt er sunt. Likevel spiser vi ikke nok. Kanskje har mye debatt og uenighet blant kostholdsekspertene skapt forvirring. Folk er usikre på hva som virkelig er sunt. Vi kan forstå denne tvilen. Men vi kan med sikkerhet slå fast at alle forskere og kostholdseksperter er enige om at mer frukt, bær og grønnsaker er sunt og viktig i et godt kosthold. Derfor mener DNK at frukt og grønt må være lett å få tak i. Økt tilgjengelighet gir økt forbruk.

Hvis vi gir elevene mulighet til å få gratis frukt midt på dagen, gjerne oppdelt, tar de imot med stor glede. Ville ikke du også forsyne deg hvis det står et fargerikt og fristende fruktfat foran deg hjemme eller på jobben? Hvis det i tillegg er gratis, kan vi jo selv tenke oss hva som skjer med forbruket!

HVA VIL EN SLIK

landsomfattende ordning koste? Vil det være en lønnsom investering? I dag subsidierer staten abonnementsordningen med 70 øre per elev. Gevinsten av et gratis tiltak vil, etter det prøveordninger har vist, komme både umiddelbart i form av bedre konsentrasjon og mindre uro, men også i form av bedre helse på sikt. Hvis man beregner at alle elever i hele grunnskolen skal få en frukt eller grønnsak til tre kroner og femti øre per dag, vil det koste ca 350 millioner kroner årlig. Dette har Norge råd til!

Det er ikke vår mening å svartmale kostholdet i Norge, for vi spiser faktisk sunnere i dag enn vi gjorde for tjue år siden. Det er også gledelig å se at salgstallene for frukt og grønt øker sakte, men sikkert. Vi kjøper stadig mer eksotiske frukter og grønnsaker og lar oss inspirere av nye matretter. La oss fortsette med det!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media