Det er storkonflikt i skolen, etter at lærernes arbeidsgivere i KS nektet å videreføre arbeidstidsavtalen som ga lærerne en viss styring over egen arbeidstid. Partene vil før eller siden komme til enighet, men det er naivt å tro at problemene slutter der. Grunnlaget for konflikten har bygd seg opp over år, selv om det først var i år det virkelig rant over.

Nå er tilliten brukt opp. Lærerne sier det selv: de er lei av mistenkeliggjøring og detaljstyring som antyder at de sluntrer unna jobben. De er lei av å bruke stadig mer tid på byråkrati og mindre på elevene. De er lei av å oppleve at friheten til å gjøre jobben slik man selv mener den gjøres best forsvinner bit for bit.

Det er dette som ligger til bunn for streiken. Å løse dette problemet er mye vanskeligere enn å bli enige om arbeidstid. Tillit bygges som kjent opp millimeter for millimeter, mens den kan rase sammen i kilometer. For å løse dette underliggende problemet bør staten overta forhandlingsansvaret overfor lærerne før neste hovedoppgjør.