Gi Märtha en sjanse

ENGLER 2: Nyheten om at Märtha Louise har valgt å spille en mer aktiv rolle i selvutviklingens verden har skapt reaksjoner. For oss som driver med aktiviteter innenfor dette fargesprakende feltet er dette selvsagt en gladnyhet fordi det bidrar til større synliggjøring og legitimering av et område litt utenfor offentlighetens allfarvei. Det neste er at det gir mange en mulighet til å mene noe, og blåse i ego-trompeten.

Kirkens mørkemenn og vitenskapens apostler var lite overraskende raskt ute med svoveldampende sure oppstøt, men at filosof og coach Lin Olderøien kaster seg på vognen med en pessimistisk forhåndslakt i sin kronikk i Dagbladet 28. juli, var noe mer uventet. Bare fordi Märtha Louises hjemmeside ikke har nok innhold er dette i hennes øyne «et innholdsløst konsept og en god ladning løsskudd».

Det er en stor blanding av både seriøse og mindre seriøse utøvere i den verden Märtha Louise nå trer inn i med begge beina, og de perspektivene Lin Olderøien trekker opp som «korrekt» selvutvikling har sikkert mye for seg, men det er likevel urettferdig og lite generøst å anta at Märtha Louise er en dilletantisk oppkomling som forsøker seg som åndelig lærer, og stjeler konkurransefortrinn i et allerede trangt marked, i kraft av sin kjendisstatus. For hva Lin Olderøien vet, kan Märtha Louise være en genuin åndelig lærer med ukjente sider som venter på å springe ut i full blomst. Hennes bidrag må vurderes på kvaliteten av det arbeidet hun gjør som lærer, terapeut og veileder, og ikke forhåndsdømmes på grunnlag av en hjemmeside som kanskje ikke er verdens beste. At denne siden fungerer fra et markedsmessig synspunkt, er det i hvertfall ingen tvil om.

Det er urettferdig og lite generøst å anta at Märtha Louise er en dilletantisk oppkomling.