STOLT AV NERDRUM: «Personlig er jeg er stolt av Odd Nerdrum. Like stolt som jeg er av Henrik Ibsen, Edvard Munch og Knut Hamsun. Og det sier jeg ikke fordi jeg er hans venn, men fordi jeg er et menneske», skriver Kristoffer Hivju, som spiller Tormund Giantsbane i den populære tv-serien «Game of Thrones». Foto: Siv Johanne Seglem
STOLT AV NERDRUM: «Personlig er jeg er stolt av Odd Nerdrum. Like stolt som jeg er av Henrik Ibsen, Edvard Munch og Knut Hamsun. Og det sier jeg ikke fordi jeg er hans venn, men fordi jeg er et menneske», skriver Kristoffer Hivju, som spiller Tormund Giantsbane i den populære tv-serien «Game of Thrones». Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

Gi Nerdrum verdighet!

Myndighetene bør ikke jakte på Nerdrum. De bør hedre ham med et museum.

Meninger

Odd Nerdrum er ingen finanshai som har spekulert seg til rikdom gjennom innsidehandel og kynisk utnyttelse av Norges skattesystem. Han er bare en maler. En maler som dessverre er så flink at folk i hele verden vil ha bildene hans. Og med dette medfører et avansert regnskap.

Etter mange år med rettsrunder er sikkert mange forvirret over hva saken nå egentlig dreier seg om.

Spesielt etter at Høyesterett opphevet hele dommen fordi den var for dårlig begrunnet. Så nå er vi tilbake til start igjen, og den siste, avgjørende runde foregår nå. La oss inderlig håpe at retten lar tall være tall, så denne langdryge rettsprosessen endelig kan få en verdig avslutning.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Saken er egentlig ganske enkel. Her er Nerdrum-saken for dummies:

1. For det første skylder Staten Odd Nerdrum penger. I søksmålet Nerdrum førte mot Skatt Øst fikk han medhold i at han feilaktig hadde betalt skatt to ganger på den samme inntekten. Men, fordi Nerdrum ikke skal ha opplyst om dette på rett tidspunkt, får han ikke pengene tilbake. Samtidig blir han nå anklaget av en annen rettsinstans for blant annet å ha underslått skatt av den nøyaktig samme inntekten.

Jeg vet ikke hvordan det er med leserens rettsfølelse, men jeg kjenner en dyp urettferdig harme i min. Om jeg hadde betalt for mye i skatt - hadde jeg ment det var rettferdig at jeg skulle få dette tilbake. Vi vet jo at skattevesenet alltid krever tilbake sin restskatt, uansett når de skulle finne ut om noe manglet.

2. På 1980-tallet opplevde Nerdrum det største marerittet en maler kan gjennomleve. Ti års produksjon ble fullstendig ødelagt da malingen rant vekk fra hans malerier. Verken Nerdrum eller hans amerikanske galleri, Forum Gallery, hadde noen garanti for at dette ikke kunne skje igjen.

Nerdrum har forklart at det derfor ble opprettet en bankboks i Østerrike med penger som skulle kunne dekke en eventuell ny katastrofe. Som en forsikring. Nerdrum har fortalt i retten at pengene til slutt ble ført tilbake og beskattet. En viktig detalj er at er det er en mulighet for at det ble skattet til feil land, men det må da være en enkel sak å ordne opp i?

3. Det er ikke ulovlig å ha en bankboks i Østerrike, men det må oppgis, og betales skatt av pengene. Hvis Nerdrum hadde til hensikt å hvitvaske pengene, som aktoratet har påstått, så kunne han plassert pengene i diverse fond og obskure kontoer.

Men han gjorde ikke det! Pengene lå i sin helhet uberørt, i kontanter, og logikken er forståelig: Så lenge ingen brukte dem, var de heller ikke «aktive» og derfor ikke skattepliktige. Noe de fort ble så fort pengene kom tilbake til «virkeligheten».

Aktoratet har satt dette i et så spekulativ lys de klarer. Men i bunn og grunn vitner dette for meg om en ansvarlig maler som har sikret galleriet og deres kunder. Uansett om Nerdrum var blakk og verdens økonomien krakelerte, ville de få sin erstatning om maleriene rant. Dette står det faktisk stor respekt av, og det hadde gitt meg tillit om jeg var en heldig eier av et Nerdrum maleri.

Det er noe som heter at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Men dette har tydeligvis ikke vært tilfelle i Nerdrum-saken. Etter seks rettsrunder, mange år med etterforskning og en serie av karakterdrepende presseopplag har mediebildet korsfestet Nerdrum fra dag en.

Men heldigvis, mye på grunn av Dagbladets funn i saken, så bestemte altså Høyesterett seg for å oppheve dommen som ville sette vår sytti år gamle maler i fengsel i nesten tre år. Nå er vi inne i siste runde. La oss håpe for vår felles rettsfølelse at dette får en rettferdig avslutning.

Personlig er jeg er stolt av Odd Nerdrum. Like stolt som jeg er av Henrik Ibsen, Edvard Munch og Knut Hamsun. Og det sier jeg ikke fordi jeg er hans venn, men fordi jeg er et menneske. Uansett om man vil det eller ei, så er Odd Nerdrum en gigant i historisk sammenheng. Han er blant tidenes største malere. La oss møtes om hundre år og se hvem som hadde rett.

Så istedenfor å jakte ham ned ytterligere, hadde det vært mer på sin plass å bygge et stort museum der nordmenn og millioner av turister fra alle verdenshjørner kunne tatt del i hans fantastiske verker.

Ikke for Odd sin del, han ønsker bare å få male i fred, men for landet sin skyld. Og tenk på alt Staten kan tjene på dette! Denne rettssaken har allerede blitt verdenshistorie. Fordi Odd Nerdrum er verdenshistorie.

La oss avslutte heksejakten på Nerdrum på verdig måte, så våre barnebarn slipper å skamme seg på våre vegne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook