Dagens bioteknologilovgiving bidrar til at norske kvinner som bærer på et foster som ikke er levedyktig risikerer å måtte bære på barnet i mange måneder før det fødes for å dø. En enkel blodprøve av mor, kalt NIPT, kan gi svar på om barnet har dødelige kromosomfeil eller andre arvelige sykdommer allerede fra uke 10.

DNA fra fosteret i blodprøven gir verdifull informasjon om barnets helsetilstand.

I mange europeiske land, som Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia eller Storbritannia, er NIPT allerede et gratis tilbud for kvinner i risikogruppen og en test som kvinner utenfor risikogruppen kan få dekke selv. I Norge er dette fremdeles ikke et tilbud, verken for utsatte grupper eller andre som gjerne vil vite tidligst mulig om fosteret deres er levedyktig eller ikke.

Det har vært mye diskusjon rundt tidlig ultralyd i Norge, men nå som NIPT-testene er utviklet er det langt mer aktuelt å diskutere retten til å få tatt en tidlig NIPT-blodprøve. Dødelige kromosomfeil kan påvises mer effektivt og billigere, noe som gjør at debatten om tidlig ultralyd framstår i et helt annet lys enn for noen år siden. Ultralydscreeningen kan bare antyde økt risiko for kromosomfeil. Tilstrekkelig svar får man bare ved inngripende undersøkelser som fostervannsprøve eller prøve av morkaka, noe som påfører en risiko for fosteret. Om lag 90 prosent av fostre som har ulike kromosomfeil aborteres, eller det settes i gang en fødsel for at barnet skal dø.