Sier Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturteori og -historie ved Arkitekthøgskolen i Oslo, som en kommentar til at Oslo kommune nå skal tilsette ny direktør for Plan- og bygningsetaten. Til 1992 hadde vi byplansjef. Da ble stillingen endret til direktør for hele etaten på grunn av den politiske omlegningen i Oslo. Dermed fikk stillingen mer fasong av en byråkrat enn en visjonær byplanlegger.

Direktøren må hele tida forholde seg til den skiftende (og manglende) politiske viljen i Oslo. Direktøren har ikke rett til å offentliggjøre planforslag som byrådet har bedt om, før det sittende byrådet har godkjent dem. Passer de ikke politikerne, får etaten planene tilbake med beskjed om å endre dem i tråd med det sittende byrådets politikk. Først da blir offentligheten kjent med det samlede produkt.

Ulydig

Dermed må byplansjefen, som i realiteten ikke lenger finnes, være ulydig for å kunne offentliggjøre planforslag eller de store grep.

- Det må en byplansjef ha rett til, sier Thomas Thiis-Evensen, forfatter av «Byens uttrykksformer. En metode for estetisk byforming» som brukes i undervisningen av arkitekter i hele Skandinavia. Nå oversettes den til engelsk. Boka var opprinnelig et bestillingsarbeid fra Sven W. Meinich i 1987, mens han ennå var byplansjef - før stillingen ble omgjort til direktør.