Du leser nå Dagbladet Pluss

Gi Oslo en hjelpende hånd!

Oslo sentrum vokser og åreforkalkningene kommer til syne. Byen trenger en god fingerplan.

DÅRLIG TENKT: Tveita-blokkene og Tveita-senteret i sin glanstid i 1971. Byggene er typiske for en feil måte å tenke byplanlegging på, med digre blokker uten noe urbant miljø rundt. Oslo trenger en fingerplan a la København, skriver Mikael Godø. FOTO: IVAR AASERUD / AKTUELL / SCANPIX
DÅRLIG TENKT: Tveita-blokkene og Tveita-senteret i sin glanstid i 1971. Byggene er typiske for en feil måte å tenke byplanlegging på, med digre blokker uten noe urbant miljø rundt. Oslo trenger en fingerplan a la København, skriver Mikael Godø. FOTO: IVAR AASERUD / AKTUELL / SCANPIXVis mer

København er formet som en hånd. Sentrum er håndflaten og så strekker byen seg ut langs fingrene. Slik planla danskene hovedstadens forventede vekst for 70 år siden og resultatet ser vi i dag. Innbyggerne trives og København kåres til verdens beste by å leve i.

Grønt og kollektivt

Når man utvikler en by, lønner det seg å være framsynt. Man høster som man sår, både økonomisk og trivselsmessig. Danskene planla mindre bysentra utover langs fingrene - se for deg lange, tynne fingre med svært mange knoker - med klynger av butikker, legekontor og andre andre servicetilbud som folk liker å ha i nærområdet. Og mellom fingrene skulle det være grønt. Mye grønt.

Disse knutepunktene skulle så forbindes med kollektiv transport, ikke bare på langs, men også på tvers. Hånden blir dermed til en vifte. Eller en spindelvev (her står man fritt i valg av metafor). Edderkoppen fanger fluer, storbyen fanger innbyggere, men med et annet formål: Å få dem til å trives.