Gi oss Kiwi-reformen

Ingress

Meninger

Paul Joakim Sandøy i Civita foreslår en klimaavgift på kjøtt og ost. Landbruket står for 8,7 prosent av norske klimagassutslipp totalt. Nær halvparten av dette var metan fra drøvtyggere og gjødsel fra husdyr, og storfe er den største bidragsyteren her.

Sandøy mener det er rimelig at også landbrukssektoren tar sin del av klimakuttene, og viser til at et redusert kjøttforbruk er bra for klima og miljø. Det er riktig, og et prinsipp som Dagbladet støtter, også av en tredje grunn: at det å spise mindre rødt kjøtt, er bra for helsa.

Alle steiner må snus i kampen mot farlige klimaendringer. Selv om mange kan være enige i Sandøys målsetting høster han liten støtte for sitt forslag blant partiene på storting og i regjering.

Grunnen til det, er at en avgift på kjøtt, enten den legges på dyrene eller på produktene, vil kunne ødelegge for norsk landbruk, samtidig som faren er stor for karbonlekkasje. Hvis norsk kjøtt blir dyrere, vil det sannsynligvis føre til mer svenskehandel. Det er norsk politikk å opprettholde gode vilkår for matproduksjon her i landet. Det å innføre kjøttavgift vil kunne føre til at de som har dårligst råd, kjøper færre eller mer utvannede kjøttprodukter — uten at de samtidig stimuleres til å kjøpe annen mat. Det er usosialt.

Bedre enn å gjøre totalprisen på mat dyrere ved å bruke pisk, må det være å vri forbruket fra kjøtt og mot et mer klimavennlig kosthold ved å bruke gulrot, bokstavelig talt. Et virkemiddel som bør ligge høyere opp i bunken, er å fjerne momsen på frukt og grønt, som nordmenn spiser for lite av. Gi oss en Kiwi-reform. Å øke markedet for frukt og grønt, er bra ikke bare for klima og miljø, men også for folkehelsa. Det er mindre kontroversielt, fordi det er en positiv oppfordring til omstilling i landbruket. En annen mulighet kan være å starte på en vridning av subsidiene, mot mer klima- og helsevennlige produkter.

Det bør være god Frp- og Høyrepolitikk å fjerne en avgift i stedet for å legge på en. Og ikke minst, det er sunn fornuft.