Gi plass til Hagbard Berner!

Hagbard Berner var Dagbladredaktør, forlegger, politiker og organisasjonsmann. Men han var også borgermester i Kristiania i nærmere 15 år. Det er på tide at hovedstaden oppkaller en vei eller plass etter denne ruvende samfunnsaktøren, mener Sindre Hovdenakk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I ÅRET 1898 skjedde det to store begivenheter i livet til Hagbard Berner. For det første fikk han embetet som en av Kristianias borgermestere, et embete han skulle komme til å besitte i nærmere 15 år. For det andre fikk han på vegne av bystyrets flertall æren av å legge fram det formelle forslaget om at hovedstaden nå skulle ta til å flagge med det «rene, norske flagget» - uten den forhatte sildesalaten i hjørnet. Flaggsaken var et politisk spørsmål med enorm symbolverdi og stor sprengkraft. Nå, bare syv år før unionsoppløsningen, var den radikale nasjonalismen ikke lenger til å stoppe. Heller ikke landets konservative hovedstad var upåvirket av den nasjonale mobiliseringen som preget det norske samfunnet foran århundreskiftet. Derfor kunne også byens borgere og folkevalgte ved inngangen til 1900-tallet endelig ta i bruk det rene, norske flagget.

MED DETTE bystyrevedtaket var ringen på mange måter sluttet for Hagbard Berner. Flaggspørsmålet hadde vært en av de store, nasjonale sakene han hadde markert seg gjennom i de tøffe kampårene som Dagbladredaktør. I elleve år, fra stiftelsen i 1869 og fram til nyttår 1880, satt Hagbard Berner som redaktør i den radikale venstreavisen. På vårparten i 1879 var han medarrangør av det beryktede «flaggmøtet» i Kristiania Arbeidersamfund. Her hadde Berner mobilisert blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og historikeren Ernst Sars til å forsvare et lovforslag om å innføre det rene, norske flagget som han selv hadde utformet og fått framlagt i Stortinget denne våren. Flaggmøtet førte til politiske tumulter av hittil usett omfang, og Berners politiske motstandere tok to kvelder på rad turen til Dagbladredaktørens leilighet i Ruseløkkveien, der de pepret bygården hvor han bodde med pukkstein. Pussig nok traff ingen av steinene Bernerfamiliens egne vinduer, men det gikk hardt utover naboene.Hagbard Berner var i det hele tatt en omstridt og kontroversiell person i store deler av sitt lange, offentlige liv. I tiden i Dagbladet var han hele Kristianiaborgerskapets favorittfiende, en politisk opprører som slåss for tidens mest radikale ideer: Utvidet stemmerett, kvinnens likestilling, parlamentarisme og kulturelt frisinn. Morgenbladets redaktør Christian Friele var blant Dagbladets mest uforsonlige fiender, og la på ingen måte skjul på sin forakt for avisas redaktør: «Det later til at det ikke er noen prostitusjonens avgrunn så dyp, at ikke hr. Berner med begjærlighet styrter seg i den, når han innbiller seg at hans partis interesser krever det.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer