Ytringsfrihetens ansikt  er et blodig ansikt. Det er et ansikt som kan være vondt å se på. Bildet er tatt i Damascus,Syria 21.januar i år. REUTERS/Syria
Ytringsfrihetens ansikt er et blodig ansikt. Det er et ansikt som kan være vondt å se på. Bildet er tatt i Damascus,Syria 21.januar i år. REUTERS/SyriaVis mer

Gi plass til våre stemmer!

Tusenvis av muslimer dør i «Guds navn». Ytringsfriheten utnyttes brutalt også mot muslimer, det må det gis spalteplass til å sette fokus på.

Meninger

«Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor ikke vi muslimer står forrest i kampen for ytringsfriheten,» sier Yousef Bartho Assidiq til Dagbladet 11. jan 2015.

Den norske konvertitten Assidiq bør huske at muslimer lenge har kjempet for ytringsfriheten, og mange har måtte flykte på grunn av det. Mange av de muslimer som han henvender seg til, har betalt en høy pris for å ha ytret seg mot undertrykkelse.

Jeg er født og oppvokst i et muslimsk samfunn, der det å ytre seg kunne kostet meg livet. Assidiq er født og oppvokst i et demokratisk samfunn der han fikk mulighet til å være den han er. Han gjør en viktig jobb og står for mye som er bra. Men hans stemme i den offentlige debatten er et resultat av at han har vokst opp med mulighet til å ytre seg fritt.

Det vil ta tid før folk fra ufrie samfunn klarer å forstå hva ytringsfrihet egentlig er.

Homofile muslimer er blant de som står i første rekke i kampen for ytringsfrihet. Vi har lært at ytringsfrihetens ansikt er et blodig ansikt. Som terrorangrepet i Paris viser, kan dette ansiktet være vondt å se på.

Norske, innvandrede muslimer har ropt etter ytringsfrihet både før og etter at vi kom til Norge. Vi er ikke feige. Vi vet at fanatikken må bekjempes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ytringsfriheten utnyttes brutalt av ekstreme krefter. Det er ikke lenge siden Islam Net ropte høyt at «rett-troende» muslimer må være enig i at steining er lov i islam. Når Ubaydullah Hussain på Twitter hyller de franske terroristene og omtaler dem som helter, krenker han både deg, meg og flertallet av alle muslimer. Frustrasjonen blir ikke mindre av at disse representantene er vokst opp i Norge, og forherliger det som mange av oss har måttet flykte fra. Det gjør oss minst like sinte og frustrerte som det du er.

Du etterlyser at vi muslimer må gå foran i kampen for ytringsfrihet. Jeg påpeker at muslimer som har flyktet fra ufrie land allerede har gått foran, og vi er fortsatt villige til å gjøre det. Problemet er at våre stemmer ikke høres. Støyende stemmer som påberoper seg å snakke på vegne av oss, som Ubaydullah Hussain, Mulla Krekar, Islam Net og andre fanatikere, gis spalteplassen. Slik fungerer media i ytringsfrihetens land.

Men vi gir ikke opp! Vi må fortsatt kjempe for at ytringsfriheten får bedre kår. Vi kan gi fokus til de tusenvis av muslimer som dør i «Guds navn» hver dag i Irak, Syria og andre muslimske land.Vi bør gi anerkjennelse til de som kjemper for sin ytringsfrihet under vanskeligere kår enn de vi selv har.