UNDERPRIORITERT: Kritikk og tidsskrift har lenge vært underfinansiert, og i liten grad vært del av kulturpolitikken, selv om begge er en del av det frie feltet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
UNDERPRIORITERT: Kritikk og tidsskrift har lenge vært underfinansiert, og i liten grad vært del av kulturpolitikken, selv om begge er en del av det frie feltet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Kritikkens rolle:

Gi rom for fordypningen

Kritikk og tidsskrift hører sammen. Vi trenger en kulturpolitikk som styrker begge deler.

Meninger

Boka Kulturtidsskriftene, som ble lansert 2. mars, tar for seg tidsskriftenes posisjon, rolle og funksjon i Norge i dag. Et sentralt funn er at tidsskriftene lages i en økonomisk situasjon som ikke bare er krevende, men forverret siden forrige undersøkelse i 2005.

Dette gir grunn til å tenke nytt og større om tidsskriftpolitikken.

For tidsskriftene fyller et essensielt rom i den norske medieoffentligheten. Som samtalerom for sterke og marginale stemmer, supplerer tidsskriftene dagspressen. Langsomhet og grundighet er tidsskriftets egenart; en nødvendig motvekt til et oppjaget mediebilde. Tidsskriftenes mange, små redaksjonsmiljøer bidrar til strukturell maktspredning. Og – spesielt viktig sett fra vårt perspektiv – de gir ulike kontekster for kritikk å virke i.

Utredningen viser at kritikk fyller en større del av tidsskriftene enn før. Samtidig har tidsskriftene beholdt, som utredningen formulerer det, funksjonen som «planteskole» for nye kritikere og skribenter. Slik virksomhet bør støttes opp om.

Kritikken deler flere av utfordringene norske tidsskrift står overfor i dag. Kritikk er nedprioritert i mediene og står i konkurranse med innholdsmarkedsføring og kommersielt orienterte prioriteringer. Dette er uheldig. I likhet med undersøkende journalistikk kan ikke kritikken ha kommersiell vinning til mål, og derfor er offentlig støtte et viktig virkemiddel.

Men både kritikk og tidsskrift har lenge vært underfinansiert, og i liten grad vært del av kulturpolitikken, selv om begge er en del av det frie feltet. Også Kulturtidsskriftene ser sammenhenger mellom kritikk og tidsskrift. Utrederne konkluderer at en profesjonell kritikerstand er nødvendig for kunst og kultur, og at en støtteordning for etablerte tidsskrift bør sørge for gode vilkår for kritikere og skribenter.

I den nye kulturmeldingen ønsker vi at det tenkes større og mer demokratisk for å gjøre kunst til en viktigere del av samfunnsdebatten.

Vi er sikre på at et løft av både kritikk og tidsskrift – blant annet ved å styrke tidsskriftordningen – vil gagne norsk kulturpolitikk som helhet.

Det er et kulturpolitisk ansvar å sikre rom for mangefasetterte offentlige samtaler om kunst, og i kultur- og mediepolitikken må man jobbe for å unngå at innholdsmarkedsføring gjør rommet for fri meningsutveksling mindre.

Derfor trenger vi å sikre tidsskriftenes redaksjonelle uavhengighet, økonomi samt et tilfang av profesjonelle skribenter.