Boka Kulturtidsskriftene, som ble lansert 2. mars, tar for seg tidsskriftenes posisjon, rolle og funksjon i Norge i dag. Et sentralt funn er at tidsskriftene lages i en økonomisk situasjon som ikke bare er krevende, men forverret siden forrige undersøkelse i 2005.

Dette gir grunn til å tenke nytt og større om tidsskriftpolitikken.

For tidsskriftene fyller et essensielt rom i den norske medieoffentligheten. Som samtalerom for sterke og marginale stemmer, supplerer tidsskriftene dagspressen. Langsomhet og grundighet er tidsskriftets egenart; en nødvendig motvekt til et oppjaget mediebilde. Tidsskriftenes mange, små redaksjonsmiljøer bidrar til strukturell maktspredning. Og – spesielt viktig sett fra vårt perspektiv – de gir ulike kontekster for kritikk å virke i.

Utredningen viser at kritikk fyller en større del av tidsskriftene enn før. Samtidig har tidsskriftene beholdt, som utredningen formulerer det, funksjonen som «planteskole» for nye kritikere og skribenter. Slik virksomhet bør støttes opp om.

Kritikken deler flere av utfordringene norske tidsskrift står overfor i dag. Kritikk er nedprioritert i mediene og står i konkurranse med innholdsmarkedsføring og kommersielt orienterte prioriteringer. Dette er uheldig. I likhet med undersøkende journalistikk kan ikke kritikken ha kommersiell vinning til mål, og derfor er offentlig støtte et viktig virkemiddel.