VET BEST: Politikere, skolebyråkrater og ikke minst skoleledere og foreldre må stille seg bak læreren og fortelle at læreren vet best, skriver lektor Berit S. Tetzschner. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
VET BEST: Politikere, skolebyråkrater og ikke minst skoleledere og foreldre må stille seg bak læreren og fortelle at læreren vet best, skriver lektor Berit S. Tetzschner. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Gi skolen tilbake til læreren

Er det noe den norske skolen ikke trenger mer av, så er det de visjonære.

Meninger

Trine Skei Grande (V) vil ta kontrollen over skoleverket siden utdanningsministeren mangler visjoner. Som om det var det norsk skole trenger: de visjonære.

Pedagogikkens historie er nettopp historien om visjonene, og det har ikke manglet på reformatorer og anvisninger på den farbare vei. Knapt innenfor noe fagfelt er det produsert så mange høytflyvende tanker og svulstige ord som skal gi de gode vibrasjoner.

I mellomtiden leves det indre liv i skolestua. Og jeg legger trykk på det siste leddet: stua. For mens politikere og skolebyråkrater kappes om å være den som vet best hva som gir vekst til kunnskapens tre, nå sist Giske som har gjort undersøkelser i marken, må læreren som står midt i striden, sørge for stuevarmen.

For nettopp i skolestua, i møtet mellom lærer og elev, mellom klassen og læreren, skal mirakler skje. Dette møtet er kjernen. Læreren stiller med seg og sitt, elevene med hele seg. En forutsetning for læring er at begge parter er trygge, læreren på sitt fag og sin evne til å formidle, eleven på at han eller hun blir sett, respektert og forstått.

Så kan man foreskrive alskens metoder, foreta bygningsmessige og organisatoriske endringer og tro at bare man blir digital, prosjektorientert og tverrfaglig nok, er alt såre vel. Det hele koker likevel ned til noe som er av mer menneskelig, enn si privat karakter. Om det i det hele er lov å bruke et slikt begrep i vår offentlige skole.

Den privatpraktiserende lærer har vært farliggjort i skoledebatten. Han eller hun skulle bekjempes, og man har introdusert en mastodont av et byråkrati som har umenneskeliggjort den gamle Bård skolemester og hans virke. I kvalitetssikringens navn. Men kvaliteten oppstår innenifra - i nettopp skolestua hvor læreren står for regien. Og der må han eller hun få nødvendig frihet til å utfolde sitt engasjement og sin kreativitet. Med andre ord finne sin vei.

Politikere, skolebyråkrater og ikke minst skoleledere og foreldre må stille seg bak læreren og fortelle at læreren vet best. Det forutsetter selvfølgelig at læreren har den utdanning, faglig og pedagogisk som gjør han eller hun i stand til å reflektere over egen praksis. Tilbakemelding gis i klasserommet, umiddelbart og usminket.

Visjonen må være, kjære Trine Skei Grande, å gi skolen tilbake til læreren. Når en lærer så gjør karriere, blir det synliggjort gjennom at barn og unge lærer og kjenner på gleden av nettopp det. Om man i den sammenheng kan oppnå de akademiske grader Venstre-lederen etterlyser, blir det bare en bieffekt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook