PRIORITERE: Abdul Kamara fra Sierra Leone er en av mange barn som blir reddet for en relativt billig penge. Det er slike tiltak vi bør prioritere å bruke penger på, ikke Barnekreftforeningen. Foto: Doune Porter / GAVI CC BY-NC-ND 2.0, finnes på https://flic.kr/p/9RRXz6
PRIORITERE: Abdul Kamara fra Sierra Leone er en av mange barn som blir reddet for en relativt billig penge. Det er slike tiltak vi bør prioritere å bruke penger på, ikke Barnekreftforeningen. Foto: Doune Porter / GAVI CC BY-NC-ND 2.0, finnes på https://flic.kr/p/9RRXz6Vis mer

Innsamling på Facebook

Gi til noen andre enn Barnekreftforeningen

Selv om vi gjør noe godt kan vi ikke koble ut hodet av den grunn.

Meninger

I likhet med mange andre har jeg blitt utfordret til å donere til Barnekreftforeningen i disse dager. Kampanjen som tar form som en konkurranse, hvor likes, kommentarer og delinger bestemmer hvor mye en skal gi. Den er perfekt innrettet menneskets psykologi og Facebooks algoritme. For en dag siden var 4,5 millioner kroner gitt til Barnekreftforeningen og det tallet har nok bare fortsatt å stige.

Til tross for at intensjonen er god og pengene går til et godt formål, har jeg ikke akseptert utfordringen. Jeg er nemlig ikke sikker på om kampanjen kan forsvare seg.

Mener jeg at det ikke er viktig å forhindre at barn får kreft, eller å sikre at barn med kreft skal få et så godt liv som mulig? Nei, så gal eller ond er jeg ikke. Jeg ønsker at vi skal gjøre mye for barn med kreft og at vi skal forske forholdsmessig mye på å forhindre og bekjempe kreft.

Men jeg mener også at når vi skal gi penger og støtte opp om kampanjer som bidrar til at andre gir, så må vi vurdere hvor vi kan gjøre mest nytte for oss. Noe annet kan få stygge konsekvenser.

Ved første øyekast er alt vel og bra. Facebook-tiltaket får mange folk til å gi penger som de ellers ikke ville gitt til et tiltak hvor pengene med ganske stor sikkerhet brukes bedre enn de ville brukt i givernes lommebok.

Men selv om tiltaket genererer «friske midler», viser erfaring at for hver krone som gis er det 50 øre som tas fra andre tiltak. Det skyldes at de fleste av oss opererer med en noenlunde fast mengde penger som vi bruker på gode tiltak.

Det betyr at om Barnekreftforeningen er under halvparten så effektiv i å fremme gode leveår (for å ta et ukontroversielt mål) som tiltakene vi ellers ville gitt til, så kan kampanjen ha gjort mer skade enn gagn. Om pengene som tas ellers hadde gått til Røde Kors eller Flyktninghjelpen, er det trolig tilfelle. Om mye av pengene tas fra noen av de mest effektive bistandstiltakene, er det stor sannsynlighet for at kampanjen er skadelig.

Det er nemlig bare mellom 150-200 norske barn som får kreft hvert år. Det er 200 barn for mye. Men det er også 200 barn som møter et av de aller beste helsevesenene i verden i verdens beste land, med verdens beste sikkerhetsnett.

Frivillig og lønnet arbeid for å støtte opp om familier som opplever dette, bør oppmuntres til, men det er langt fra sikkert at vi bør prioritere å styrke en forening som arbeider for å styrke arbeidet med og forskningen på kreft hos barn, blant annet ved politisk lobbyarbeid.

Kreft hos barn er allerede noe som blir prioritert i det norske helsevesenet. Siden vi er nødt til å prioritere hardt også i det norske helsevesenet, er vi nødt til å vurdere om det er riktig å prioritere barnekreft mer enn vi gjør i dag, og dermed prioritere ned andre ting. Det kan hende, men er dette noe de som gir til Barnekreftforeningen har forsøkt å finne ut av?

At fire av fem barn overlever kreften tyder på at vi gjør mye riktig i dag. Barnekreftforeningen sier at pengene de mottar skal gå til forskning på kreft hos barn og ikke mer lobbyarbeid (selv om det frigjør mer ressurser til slikt). Men er det mer forskning på kreft hos barn vi trenger?

Det hevdes av flere at forskning på kreft hos barn underprioriteres av de store legemiddelfirmaene og av offentlige forskningsprogrammer fordi kreft på barn utgjør mindre enn én prosent av alle krefttilfeller i Norge. Men det sier for det første ikke noe om det er en dårlig prioritering eller ikke, og for det andre må det ses i lys av at det allerede forskes enormt mye på kreft, uten spesielt gode resultater. Det er også nødvendig å anerkjenne at kreftforskningen som sponses av Barnekreftforeningen er en dråpe i havet.

Det tvinger fram et plagsomt spørsmål, kunne pengene vi gir til Barnekreftforeningen vært brukt bedre? Er det ikke andre steder vi kan få mer valuta for penga i form av gode leveår?

De fleste reagerer instinktivt mot en slik vurdering. Setter du ikke svake grupper opp mot hverandre? Hvordan kan du blande deg inn i hvor jeg vil gjøre godt? Hvis en gir til et tiltak som er bra, er vel det nok?

Men i en verden med knappe ressurser så er vi nødt til å sette svake grupper opp mot hverandre. Når vi gir til noen, så er det andre som ikke får (like mye). Når vi prioriterer noe, er det noe annet som prioriteres ned. Økonomene kaller det alternativkostnaden. Hvis du bruker 1000 kroner på noe, bør du kunne forsvare det opp mot alt annet du ellers kunne brukt de 1000 kronene på.

Når vi bruker pengene på oss selv faller dette oss naturlig. Du ønsker å få mest glede for penga, du kjøper ikke bare de første tingene du ser som gir deg en marginalt større glede enn å la være. Slik er vi også nødt til å tenke når vi bruker pengene på andre enn oss selv. Det er til og med viktigere. For det handler om liv og død.

Det er nemlig noen organisasjoner som beviselig er enormt mye mer effektive enn andre. Hvis du er opptatt av å redde barn fra død eller et svært dårlig liv, så finnes det betydelig bedre organisasjoner enn Barnekreftforeningen.

Ett slikt tiltak er Project Healthy Children, som øker næringsinnholdet i maten som gis til barn i utvalgte utviklingsland. Organisasjoner som GiveWell og Giving What We Can har evaluert ulike bistandstiltak og funnet ut hvem som gir mest valuta for penga, om målet er å redusere lidelse og fremme gode leveår. Project Healthy Children er et av flere tiltak som løftes fram av disse organisasjonene. Stiftelsen Effekt jobber her i Norge med å få folk til å gi til disse.

Men kan jeg ikke gi til begge? Nei. For så lenge det er mer effektivt å gi til Project Healthy Children bør du fortsette å gi til denne organisasjonen framfor Barnekreftforeningen. Det vil det alltid være.

Konklusjonen er ikke at det er bedre å ikke gi noe som helst enn å gi til Barnekreftforeningen. Konklusjonen er at du bør velge en mer effektiv bistandsorganisasjon. Og siden kampanjen er et såpass effektivt tankevirus, bør en heller bruke denne til å gi til en av disse, slik jeg ser flere effektive altruister har begynt å gjøre. Jeg oppfordrer andre om å gjøre det samme.

Det beste er selvfølgelig å forplikte seg til å gi noe hver måned, f.eks. til Against Malaria Foundation eller GiveDirectly. Eller ta «the pledge» og love å gi 10 prosent av alt du tjener til en eller flere organisasjoner du mener gjør mest godt. Å gjøre mer for de som har det verre enn oss er ikke valgfritt. Det er en moralsk forpliktelse. Og når det er så mange som trenger vår hjelp, har vi ikke råd til å sløse med pengene.