FLERE I ARBEID: Arbeids- og sosialminster Anniken Hauglie (H) er oppatt av å få ned arbeidsledigheten spesielt blant unge. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
FLERE I ARBEID: Arbeids- og sosialminster Anniken Hauglie (H) er oppatt av å få ned arbeidsledigheten spesielt blant unge. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Gi unge sjansen i arbeidslivet!

Høyre-statsrådens 1. mai-parole: Skal vi lykkes med å inkludere flere unge i arbeidslivet trengs det en nasjonal dugnad.

Meninger

Når vi på 1. mai markerer arbeidernes dag, er kampen mot arbeidsledighet blant de viktigste parolene. Det er en parole jeg stiller meg bak. For meg er det ekstra viktig å bidra til å øke arbeidsdeltakelsen blant de unge, som i dårligere tider sliter mest med å få innpass i arbeidslivet og som ofte er de første som ryker når bedriftene må nedbemanne.

Nylig møtte jeg ungdommer som mottok sosialhjelp med aktivitetsplikt i Drammen, der jeg snakket med en jente som omtalte veilederne sine i Nav som «mammaene sine». De ringte om morgenen og ba henne om å komme. Hun opplevde det som omsorgsfullt at noen hadde forventninger til henne, hun følte seg sett og anerkjent. Det er et behov vi alle har.

Når du sitter der alene i sofaen og ser på tv, er det helt avgjørende at noen stopper opp og får deg ut. Det er helsefremmende å være del av et sosialt fellesskap — det være seg på jobben eller på skolen. Å stille krav er omsorgsfullt.

Og vi ser at det virker: Etter innføringen av «Arbeid for sosialhjelp» høsten 2013, har Nav i Drammen hatt en jevn nedgang i antall mottakere av sosialhjelp. På to år har utgiftene til sosialhjelp og kvalifiseringsprogram sunket med totalt 32 millioner kroner. Den økonomiske gevinsten er en fin bieffekt, men det klart viktigste er at ungdommen kommer seg i jobb og aktivitet, og dermed får brukt seg selv til noe meningsfullt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av samme grunn er aldergrensen for å få tiltakspenger hevet fra 16 til 18 år. Endringen ble gjort for å sikre at det ikke skal være økonomisk lønnsomt å slutte på skolen for å delta på arbeidsmarkedstiltak og motta tiltakspenger fra Nav.
Regjeringens fremste oppgave er å jobbe for høy etterspørsel etter arbeidskraft og lav generell arbeidsledighet: Dette vil igjen føre til høy arbeidsdeltakelse og lavere ledighet blant unge. Vi ser nå at det offensive statsbudsjettet i kombinasjon med tiltakspakken på fire milliarder kroner skaper nye jobber — ikke minst i områdene på Sør- og Vestlandet som er hardest rammet av fallet i oljeprisen.

Det trengs en større felles innsats for å få flere unge i jobb. Jeg er glad for alle arbeidsgivere som tar et samfunnsansvar og rekrutterer flere ungdommer inn i jobb. Jeg håper enda flere ser potensialet i de unges arbeidskraft og skaperevne, og inviterer dem inn. Samtidig har jeg forståelse for at enkelte bedrifter vegrer seg for å ta sjansen på dem som mangler både erfaring og referanser. Derfor gir vi også arbeidsgiverne noen gulrøtter i form av høyere lærlingtilskudd og økt bruk av lønnstilskudd som skal få flere arbeidsgivere til å satse på ungdom. Ved at det offentlige betaler deler av lønnen til unge arbeidstakere, reduseres arbeidsgivernes opplevde risiko ved nyansettelser.   For å lykkes med å inkludere flere unge i arbeidslivet og skape muligheter for alle, jobber regjeringen på bred front. Flere tiltaksplasser for ungdom, økt adgang til å ansette midlertidig, forsøk med Nav-veiledere i videregående skole og mer målrettede ungdomsteam ved Nav-kontorene er eksempler på nye verktøy i verktøykassen.

Ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv må fanges opp tidlig. Erfaringer fra Nav viser at jo lenger utenforskapet varer, desto vanskeligere er det å komme seg inn i arbeidslivet. Når unge faller ut av skolen, skjer det gjerne gradvis. De begynner kanskje å skulke mer og mer, får ikke karakterer i enkeltfag, og dropper etter hvert ut av skolen. Kanskje snur de døgnrytmen og lever isolert. Det gjør det enda mer krevende å få dem i skole eller jobb. For meg er det viktig å være tydelig på at unge skal være prioritert i Nav, i enda større grad enn i dag. I Nav-meldingen jeg snart legger frem for Stortinget, foreslår jeg derfor at de unge skal få oppfølging fra Nav raskere enn i dag. Innsatsen skal utformes slik at alle under 30 år som henvender seg til Nav skal ha mottatt et tilbud fra arbeids- og velferdsforvaltningen - eller annen samarbeidende instans - om arbeid, utdanning eller en annen form for aktiv innsats innen en tidsfrist.

Tilbudet kan være arbeidsmarkedstiltak, en kombinasjon av arbeidsmarkedstiltak og utdanning, helsemessig behandling, eller annen målrettet oppfølging med mål om overgang til arbeid eller utdanning. Dette vil sikre tidlig innsats for unge som har behov for bistand og gi Nav-veilederne frihet til å tilpasse tilbudet etter den enkeltes behov og muligheter lokalt.

I de tilfeller der det er realistisk vil jeg ha ungdommen tilbake på skolebenken. Ungdom som ikke fullfører videregående, sliter mye mer på arbeidsmarkedet. I Rogaland har hele 40 prosent av unge under 30 som mister jobben, ikke fullført videregående skole. Regjeringen foreslår derfor livslang rett til videregående opplæring.

Å kunne lese, skrive og regne er helt avgjørende for å få innpass i arbeidslivet. Jeg har derfor nettopp også innført et toårig opplæringstiltak i regi av Nav, som er myntet på dem med svake grunnleggende ferdigheter. De som av ulike grunner ikke finner sin plass i skolen, må få andre muligheter i arbeidslivet— og aller helst i kombinasjon med skolegang.

Da jeg tiltrådte som arbeids- og sosialminister i desember sa jeg at økt inkludering av unge i arbeidslivet er en av mine tre viktigste oppgaver som statsråd. Jeg er godt i gang med innføringen av nye tiltak, men tar gjerne mot innspill — fra partene i arbeidslivet og andre - på hvordan vi kan bli enda bedre. Min parole på 1. mai blir: «Gi unge sjansen i arbeidslivet».

Gratulerer med dagen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook