Gi ungene Kirkegaard

Etter påske er krimbøkene på lett vikende front, mens barnebøkene suser inn på lista. Øverst ligger «Den store barnesangboka» og på 10. plass «Den store allsangboka», noe som kan tyde på at mange unger i disse dager får kjørt seg av foreldre som vil lære dem «Mikkel rev», «Gubben Noa», «Ro, ro til fiskeskjær» og så videre. Kjetil Johnson kommer med «Unbreak My Heart», bind 11 i serien «Tusen biter», der hver bok har tittel etter en kjent poplåt. Harry Potter holder stillingen, og nederst på lista gjør tre barne- og ungdomsbøker entré.

En forfatter som ikke er inne, men som burde vært det, er dansken Ole Lund Kirkegaard. Hans fabelaktige bøker er nylig kommet i en praktserie på åtte bind, med tegninger i farger. Har du unger som har problemer med bøker, så les for eksempel «Gummi-Tarzan» høyt for dem. Da glir de andre sju ned av seg selv.

Den tidlig døde Lund Kirkegaard (1940-1979) er noe så sjeldent som en genuint morsom forfatter. Humoren oppstår ofte i konflikter mellom voksne og barn. Mange av de voksne i bøkene til Kirkegaard hater barn. De er stagnerte mennesker, bundet opp i borgerlige fordommer og skepsis. Barna er på sin side i slekt både med Knoll og Tott og med Huckleberry Finn; eller de er forundrede observatører til denne verdens absurde tilstander. Gi dem en sjanse: Vergil, Per, Mads, Hodja fra Pjort, Otto, Ivan Olsen, Albert, Frode samt diverse skøyere og ugagnskråker. «Jeg skriver om hvordan man kan utfolde seg, hvis man tør gjøre seg fri,» har Kirkegaard uttalt. «For den som tør være seg selv, lever et rikere liv enn den som ikke gjør det.»

Ellers skal det påpekes at nordmenn må bruke utrolig mye tid på å lage mat og spise den. På topp 15-lista over generell litteratur ligger 13 kokebøker i tillegg til «Endelig slank». Dessuten Kåre Willoch, og han er jo ikke direkte feit, han heller.