Debatt: Arbeidsliv

Gift for den norske modellen

Den viktigste kampen i arbeidslivet er kampen mot løsarbeidet.

SOSIAL DUMPING: Løsarbeid og brudd på arbeidstidsbestemmelser er den nye formen for sosial dumping i Norge. Regjeringa vil bare snakke om arbeidslivskriminalitet, vi vil snakke mer om sosial dumping, fordi dette legger grunnlaget for denne kriminaliteten.  Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SOSIAL DUMPING: Løsarbeid og brudd på arbeidstidsbestemmelser er den nye formen for sosial dumping i Norge. Regjeringa vil bare snakke om arbeidslivskriminalitet, vi vil snakke mer om sosial dumping, fordi dette legger grunnlaget for denne kriminaliteten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer
Meninger

Løsarbeidet brer om seg til stadig nye områder i det norske arbeidslivet. Regjeringa bagatelliserer omfanget, og det vil øke ytterligere hvis vi ikke setter inn kraftige tiltak for å stoppe det.

Løsarbeidet kommer i mange former. De mest kjente er innleie av arbeidskraft og midlertidige stillinger. Andre eksempler er uønsket deltid, ringevakter og de som ufrivillig jobber som selvstendig næringsdrivende.

Det er tre store ulemper med de løse ansettelsesformene. De gir ikke sikkerhet for inntekt. De gir ikke beskyttelse mot usaklige oppsigelser. Og ikke minst – de gir liten kontroll over fritida. Nettopp det med fritid er viktig: 1. mai startet som en kampdag for åtte timers normalarbeidsdag, og kravet ble innfridd for 100 år siden. Likevel er fast, hel stilling fortsatt bare en drøm for mange arbeidere i Norge.

Hva veit vi om omfanget av løsarbeid? Deltid preger to av våre største sektorer: To av tre jobber deltid innen helse og omsorg. Det samme er tilfellet innen varehandelen i Oslo og Akershus.

Mange av disse jobber ufrivillig deltid, og jakter vakter og høyere stillingsbrøk. LO dokumenterte nylig at stadig flere må ha to jobber for å få endene til å møtes.

Det er ofte et sprik mellom den lave stillingsprosenten i kontrakten, og hvor mye man faktisk jobber. Den lave stillingsprosenten gjør at merarbeid må utføres uten overtidsbetaling. Du vet aldri når du får jobbe mer, og når du har fri. Og ettersom den ekstra inntekten ikke er sikker og forutsigbar, får du ikke lån i banken.

Noe av problemet er at vi ikke har god nok statistikk over løsarbeid. Arbeidsminister Anniken Hauglie mener omfanget av innleie er minimalt, men tallene hun viser til, gir ikke et riktig bilde. Hun bruker tall fra en Fafo-rapport, men Fafo medgir selv at det er vanskelig å gi en nøyaktig oversikt. I denne rapporten står det at innleie på byggeplassene i oslo-området utgjør 12–15 prosent. En grundig opptelling utført av Fellesforbundet i Oslo viser at innleie utgjør 40 av arbeidsstokken.

Det er derfor all grunn til å tro at omfanget av innleie er større enn det Hauglie forfekter.

Vi trenger en grundigere oversikt over innleie i ulike bransjer, men også av det totale omfanget av løsarbeid.

Nullprosentkontrakter er blant de groveste eksemplene på løsarbeid. Historien om da regjeringa ble tvunget til å rydde opp, er tragisk. Nytt regelverk var på plass 1. januar i år, og hva er resultatet: En rekke bedrifter har økt stillingsprosenten i kontraktene fra null til fem prosent! Dette skjer med velsignelse fra Høyres gode venner i bransjeorganisasjonen NHO Service.

I januar kunne vi lese om polske Szymon som jobbet på en slik type kontrakt for bemanningsbyrået Stolt, og varslet om helsefarlig arbeid på en byggeplass. Dagen etter hadde han ikke lenger jobb. Slik kan vi ikke ha det!

Det mangler ikke på eksempler på at løsarbeid preger norsk arbeidsliv: Aleris har brukt hundrevis av «konsulenter» i stedet for arbeidstakere, for å spare utgiver til yrkesskadeforsikring, sykepenger, pensjon og mye mer.

Nesten hver fjerde vitenskapelige ansatte ved universitetene i Oslo og Bergen er midlertidig ansatt. I NRK har antallet midlertidig ansatte blitt doblet på bare tre år.

330.000 nordmenn jobbet i 2018 som selvstendig næringsdrivende. Mange av disse skulle hatt rettigheter som ansatte.

Regjeringa inviterer nå Uber tilbake til Norge, gjennom et frislipp av løyver i taxinæringa. Uber vil ikke ansette en eneste sjåfør, bare hyre dem inn hver for seg som selvstendig næringsdrivende.

Løsarbeid og brudd på arbeidstidsbestemmelsene er den nye formen for sosial dumping i Norge. Regjeringa vil bare snakke om arbeidslivskriminalitet. Vi vil snakke mer om sosial dumping, fordi dette legger grunnlaget for denne kriminaliteten.

Sosial dumping er selve forutsetninga for at de kriminelle kan utnytte arbeidstakere i en svak situasjon. Og det motsatte er at faste, hele stillinger, og en sterk fagbevegelse, er et solid forsvarsverk mot arbeidslivskriminalitet. All verdens arbeidstilsyn og skatteetater kan ikke erstatte våre 100.000 tillitsvalgte i norsk arbeidsliv som jobber for å sikre seriøse forhold. Denne dugnaden på grasrota i norsk arbeidsliv er helt nødvendig for den norske modellen.

Regjeringa trenger ikke å gå til direkte angrep på LO, Unio, YS og resten av den norske fagbevegelsen.

I stedet lar regjeringen løsarbeidet spre seg. Når det blir mange nok løsarbeidere i Norge, smuldrer det ordinære, fagorganiserte arbeidslivet opp. Da svikter selve fundamentet for den norske fagbevegelsen.

Hvor går veien videre? Vi trenger en mye bedre oversikt over det norske løsarbeidersamfunnet. Regjeringen må gi oss den fulle oversikten. Det vil Rødt jobbe for.

Fagbevegelsen må fortsette sitt gode arbeid med å avdekke hvor fundamentalt ødeleggende løsarbeid er.

Rødt vil fortsette å kjempe for bedre vilkår for tillitsvalgte og for faste, hele stillinger. Vi vil bruke kommunevalget til å ta et oppgjør med høyresidas brutalisering av arbeidslivet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.