Giftig farvann

VHFäen på Alta Pilot spraker:

- Den losskøyta som pøsæææær innovææær fjorden, «Den store Giftjakta» står det påän. Hva eräe dere driver med egentlig?

Naturvernforbundet. Vi er på jakt etter miljøgifter, svarer skipperen Tom Erik. Han holder stø kurs mot neste gifthavn med rullings i munnviken og islender på kroppen.

- Finner dere noä? spraker VHFäen.

- Vi har funnet mer enn det som sunt er, for å si det sånn. Ja, det ligger vel mye dritt i gjørma. Godt noen tar tak i sånne ting - for å si det sånn. Over.

ALTA PILOTS FLAGG ER HEIST: Hvitt dødningehode på svart bunn med et rødt kryss strøket over. Giftflagget har hengt på skøyta siden de startet i Bergen. Det er femten giftige havner siden.

- Vi har funnet PCB i hver eneste havn vi har besøkt.

Verksted, verft, malingsfabrikk og forsvar har satt spor.

Utenfor Færder et sted ligger verdens ende. Der stopper i hvertfall himmelen. Og i havet er det fisk og skjell og snegler. Rare snegler. Gale snegler. På Svalbard er også isbjørnene blitt gale. Vulva og penis samtidig. Miljøgiftene TBT og PCB har skylda.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sexforvirrede snegler, sier Per Erik fra sin plass under pleddet på dekk.

Og menneskene? Forskerne mener vi alle har PCB i oss.

- Hyperaktive unger, kommer det rolig fra Per Erik. - PCB kan gi hyperaktive unger med konsentrasjonsvansker. Og genskader. Har du først fått PCB i deg, er morsmelken den eneste måten å kvitte seg med den på - og det er ikke der du har lyst til å kvitte deg med den.

- Tenker de skulle få fart på oppryddinga om de visste at disse stoffene minsker penis. Argument fra Marie - eneste jente ombord.

I tre uker nå har Tom Erik stått bak roret i Alfa Pilot, sett de samme fem ansiktene hver dag. Mest i gråvær. Skøyta fosser over solblank fjord i dag, grådige måker skratter over hodene deres - og der - Jotun Malingfabrikk i Sandefjord.

«JOTUN STERILISERER KYSTEN» har det lokale Natur og Ungdom-laget malt på et banner. Det blir ikke hengt opp.

- Best å holde konfliktnivået lavt i sommervarmen, forklarer Tom Erik.

- Så lenge dere beholder markedsandelen er dere altså villige til å bruke alternativer til TBT?

Miljøvernerne står på kaia i Sandefjord med informasjonssjefen i Jotun foran seg.

- Som jeg skulle sagt det selv.

Infosjefen vipper opp, vipper ned og er bare smil.

- Vi har jo de samme interessene, vi lever jo på samme planet.

OM DET ER MAMMON OG MALING eller liv som definerer planeten kommer an på øyet som ser. Sjøbunnen i Sandefjord ser i hvert fall ut som maling og lukter søtt av klorin.

De setter kursen mot Tønsberg og klapper til kai. I havnebassenget dupper en Rema-pose i sjøen og meddeler blekt at «Vi gjør Norge billigere». Men miljøvernerne bryr seg ikke om plastikkposer i sjøen.

- Noen er opptatt av meninga med livet, vi er opptatt av at det er liv, vi, mumler Kristian.

Tønsbergs ordfører kommer om bord. Og lokalpressa. De tøffer utover. Legger seg tett inntil land på den tidligere verftstomta på Kalnes. Arbeidere i oransje kjeledresser står bredbeinte og nysgjerrige på land. Marie kaster grabben uti og trekker opp prøver fra sjøbunnen. Svart og klissete guffe renner ut.

- GARANTERT TBT, mumles det ombord.

Og så må Marie uti. Med mer enn grabben. Med hele seg, faktisk. Våtdrakten når henne til midt på låret. Hun plasker rundt. Skittent, kaldt vann alle veier. Da er det gutta fra Alta Pilot roper:

- Marie - vi må inn med ordføreren! Kommer snart tilbake!

- OKAY! roper Marie. Hun ser båten forsvinne. Det ene froskebeinet har hun mistet, hun er kald, lårene blå og armene nuppete. Men Marie fant, hun fant!

- Svart, underlig konsistens.

Et lite stykke Norge. Norsk havbunn.

SJØRØVER? Nei, aksjonsleder. Per Erik Schultze har blikket i havet og øret hos konkylien -som er blitt tvekjønna.