POET OG MARTYR: Federico Garcia Lorca ble myrdet av nasjonalistene under borgerkrigen i Spania, sammen med en bonde og to matadorer.
POET OG MARTYR: Federico Garcia Lorca ble myrdet av nasjonalistene under borgerkrigen i Spania, sammen med en bonde og to matadorer.Vis mer

Gigantsamling med dikt av Spanias store poet og martyr

Tove Bakke og Ragnar Hovland gjendikter Federico García Lorca.

Kommentar

Den spanske poeten Federico García Lorca (1898-1936) er et symbol på frihetssøken og martyrium. Bare 38 år gammel ble han myrdet av nasjonalister, altså av folk som seinere allierte seg under fascisten Francisco Franco og gikk seirende ut av den spanske borgerkrigen. García Lorca hadde allerede en stor lyrisk produksjon bak seg. Hans dikt har overlevd de mørke åra i spansk historie og gjort ham til en søyle i spansk litteratur.

Han var en mann som gjorde sterkt inntrykk, både i kraft av sin person og sin diktning. Han var en venn av folk som Salvador Dali, Pablo Picasso og Luis Buñuel. Han var homofil og slik sett en outsider, og han var sosialt engasjert. En måned etter at den spanske borgerkrigen brøt ut, 19. august 1936, ble han skutt og drept i Granada.

Akkurat i tide til å markere at dette skjedde for åtti år siden utga Samlaget rett før jul en gigantisk bok, med tittelen «Grøn vil eg ha deg grøn», et sitat fra det kjente diktet «Søvngjengarballade». Samtlige gjendiktninger er utført av paret Tove Bakke og Ragnar Hovland, som har skrevet forord og innlemmet sine samlinger «Månen har tenner av elfenbein» (1996) og «Appelsin og sitron. Dikt for barn og andre» (1998).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bortsett fra Bakke & Hovland, er García Lorca gjendiktet av Astrid Mercedes Ness («Dikt om den dype sang», 1978), Jón Sveinbjørn Jónsson («Møte i Tamarit», 1986), Niels Fredrik Dahl («Dikter i New York», 1991) og Kari Näumann («Sigøynerballader», 2007). Diktene fortoner seg forskjellig ut fra disse gjendikternes temperament, rytmefølelse og sans for nyanser. Tittelen på den nye boka «Grøn vil eg ha deg grøn» blir hos Näumann «Grønn, jeg vil ha deg grønn». Ombyttet av to to ord, «jeg/eg» og «vil» skaper en forskjell i tonen. Nesten umerkelig. Likevel annerledes.

MURSTEIN: Den nye gjendiktningen av Garcia Lorca er den mest omfattende hittil.
MURSTEIN: Den nye gjendiktningen av Garcia Lorca er den mest omfattende hittil. Vis mer

Diktet «Natt» lyder hos Ness slik: «Vokslys, oljelampe/lykt og ildfluens gnist.//Saeta-sangens/stjernebilde.//Små gyldne glassruter/dirrer/i det rødmende gry/vugger seg kors over kors//Vokslys, oljelampe,/lykt og ildfluens gnist.» Her er Bakke & Hovlands versjon: «Vokslys, oljelampe,/gatelykt og eldfluge//Konstellasjonen/til saeta//Små vindauge av gull/ristar og skjelv,/og i morgonrauden svaiar//kross på kross//Vokslys, oljelampe,/gatelykt og eldfluge

Begge versjoner er like gyldige, men en sammenligning understreker hvor forskjellig dikt kan lyde når de gjendiktes til et fremmed språk. Det er forskjell på en «lykt» og en «gatelykt». Og på «stjernebilde» og «konstellasjon». Hvor kom ildfluens «gnist» fra hos Ness? Der hun nøyer seg med verbet «dirrer» bruker Bakke & Hovland «ristar og skjelv». Er å «vugge» det samme som å «svaie»? Jeg ikke på jakt etter en «riktig» versjon, bare etter å poengtere at diktets magi har forskjellig virkning, alt etter hvilke ord som velges.

Uansett er det grunn til å gratulere med en formidabel bok. Med sine 522 sider er dette et verk som vil bli stående i vår gjendiktningsflora.