Gigantsmell for NRKs storserie

Smittevern og reiserestriksjoner har gjort at film- og tv-produksjoner blir mange millioner dyrere enn planlagt. «Lykkeland» sesong to er en av dem.

SVINDYR: Mats Sjøgård Pettersen og Anne Regine Ellingsæter spiller i «Lykkeland», som blir 16,5 millioner dyrere enn planlagt som følge av uforutsigbarheten det siste året. Foto: NRK.
SVINDYR: Mats Sjøgård Pettersen og Anne Regine Ellingsæter spiller i «Lykkeland», som blir 16,5 millioner dyrere enn planlagt som følge av uforutsigbarheten det siste året. Foto: NRK. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Coronapandemien har ført til at flere film- og tv-produksjoner blir mange millioner dyrere enn planlagt.

Sesong to av NRKs storsatsing «Lykkeland» får en budsjettsmell på hele 16,5 millioner kroner – så langt. Det er blant annet som følge av at man ikke kunne gjøre opptak i utlandet, slik det var tenkt.

Dette forteller produsent Synnøve Hørsdal i Maipo Film, som sammen med NRK står bak serien om det norske oljeeventyret.

Går glipp av insentiver

- Det er massivt. Hele strukturen for finansiering for drama i Norge er at man finansierer internasjonalt. Det er mye av der utfordringen ligger nå, forklarer Hørsdal til Dagbladet.

Den andre sesongen av «Lykkeland» hadde fra før et budsjett på 120 millioner kroner.

- Alle kostnader har økt. Vi har utsatt og begynt på nytt igjen, innført ekstra tiltak, og flytta opptak fra utlandet til Norge. Det gjør det tungt, også fordi folk blir usikre, sier filmprodusenten.

Når produksjoner legger deler av innspillingen til andre land, betyr det blant annet at de kan få penger tilbake gjennom lokale insentivordninger, lik de som finnes i Norge.

I fjor ble det mye oppmerksomhet rundt produksjonen av «Mission Impossible 7» med Tom Cruise, som blant annet gjorde opptak ved Preikestolen, og som fikk unntak fra reiserestriksjonene av kulturminister Abid Raja.

Filmen kan motta opptil 50 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt som takk for pengene den har tilført det lokale næringslivet.

- Enorme kostnader

Andre selskaper Dagbladet har vært i kontakt med bekrefter langt på vei at situasjonen gjelder på tvers av bransjen. Jostein Olseng, administrerende direktør i Mastiff, forteller at «det koster mange millioner ekstra» å lage TV for tida.

Ingvild Daae, som leder selskapet Monster, forklarer noe av årsaken:

- Det er enorme kostnader i forbindelse med enkle ting som å kunne komme seg til location, og at man må lage forskjellige soner hvor folk skal oppholde seg, sier hun.

Også Fremantle, som samarbeider med NRK om serien «Exit», forteller om millionutgifter.

- Det fører jo til at vi må ha flere folk på jobb. Det er i hvert fall snakk om en 10-15 prosents økning i kostnader, forteller administrerende direktør Petter Testmann-Koch.

- Vi har tapt millionbeløper på å få levert det vi skal til kundene. Det er store tap, sier han.

60-TALLSMAT: Bananer med skinke? Den underlige 60-tallsretten fikk en herlig birolle i fjerde episode av «Lykkeland». Vi klarte ikke la være å teste. Video: NRK Vis mer

Tar lengre tid

Selskapene må også ordne med testing til sine ansatte. Det er heller ikke billig, og blir nok en kilde til uforutsigbarhet.

Monster er i disse dager for fullt i gang med opptak til ny julekalender i samarbeid med NRK. Den skulle blant annet blitt spilt inn i Polen, men det lar seg ikke gjøre slik situasjonen er nå.

- Da får vi heller ikke de insentivmidlene, og må gjøre om på finansieringsplanen. Alt har blitt dratt ut, og det koster mye penger, forteller Daae.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer