<strong>NAVING:</strong> «Sandra Borch vet godt at naving er et verdiladet uttrykk. Men hva hvis naving er en myte? Hva har hun gjort seg skyldig i da?», skriver artikkelforfatteren.  Foto: Alf Vidar Snæland / NTB scanpix
NAVING: «Sandra Borch vet godt at naving er et verdiladet uttrykk. Men hva hvis naving er en myte? Hva har hun gjort seg skyldig i da?», skriver artikkelforfatteren. Foto: Alf Vidar Snæland / NTB scanpix Vis mer

Gild ungdom. Slumsete politikere.

I motsetning til Borch er jeg mest opptatt av at flertallet av dem som mottar sosialhjelp og annen stønad fra NAV er syke mennesker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«De unge av i dag har dårlige manerer, forakter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, og de prater i stedet for å arbeide». Dette sa en irritert Sokrates for cirka 2500 år siden.

Det er altså lite nytt i Sandra Borchs utblåsning mot den kravstore ungdommen. Det er heller ikke mye hold i Ytring-innlegget. Hun forsøker å lene seg på statistikk fra NAV, men faller. Denne statistikken kan ikke brukes til å bevise at norsk ungdom er blitt for kravstor. Borch gjentar også sin store bekymring og beskyldning om naving. Men her fant hun visst ingen statistikk.

For hvor stort er egentlig problemet med «naving»? Først når vi vet det, kan vi snakke meningsfylt om det virkelig er sant at ungdommen er blitt for kravstore. Naving er et verdiladet ord som vekker bilder av en hær av fløteskummende slappfisker, som sitter med bena på bordet, har Thorgeir Kolshus skrevet i en kronikk. Borch vet godt at naving er et verdiladet uttrykk. Men hva hvis naving er en myte? Hva har hun gjort seg skyldig i da?

ARTIKKELFORFATTER:  Kjetil Dybvik, lektor
ARTIKKELFORFATTER: Kjetil Dybvik, lektor Vis mer

Ifølge Anniken Beckstrøm, fylkesleder i Fellesorganisasjonen i Vestfold, er det akkurat slik det forholder seg. Hun mener begrepet har oppstått fordi ungdom velger å fortelle vennene sine at de utnytter systemet heller enn å si sannheten - at de sliter, ikke takler skolen, ruser seg og ikke klarer å være i en jobb. Oppfølgingen av ungdom som faller utenfor, er svært tett. Så tett at det å jukse seg til stønad er bortimot umulig, ifølge Beckstrøm.

Forskning fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) tyder på at vi aldri har hatt så bra ungdom som i dag. Det er mindre problemer med dem enn noen gang før. Hvis Borch har andre tall eller annen forskning å vise til, vil jeg gjerne se dette.

Min erfaring som lærer i den videregående skolen er at norsk ungdom kjennetegnes av innsatsvilje, høflighet og pågangsmot. Når Borch etterlyser et samfunn som stiller større forventninger til ungdommen, slår hun inn vidåpne dører. Presset på norsk ungdom av i dag er knallhardt. Vårt samfunn har gjort effektivitet, produktivitet og prestasjon til halvguder.

Det er sannelig ikke rart om noen faller utenfor. I motsetning til Borch er jeg mest opptatt av at flertallet av dem som mottar sosialhjelp og annen stønad fra NAV er syke mennesker, utslåtte mennesker, mennesker som livet har gitt en eller annen slagside.

Borch nevner i et par bisetninger at vi må ta vare på disse også, men for meg virker det som hun taler med to tunger her. Dette er noe hun aller pliktskyldigst tar med i forbifarten, mens hennes egentlige anliggende er å stresse det faktum at norsk ungdom er slapp og storforlangende.

Følg oss på Twitter

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer