Gino Valente

Gino Valente har bodd lenger i Norge enn i Italia, og sier «vi» om nordmenn og «de» om italienere. Men han lager fortsatt mat på en kjukken.

- Jeg blir kvalm av norsk pizza, fastslår Valente. Vi har skrudd på matknappen, og nå kan Valente snakke om mat helt til han blir stoppet. Og enda lenger. Mat mat mat. For mesterkokken er ikke mat noe man putter i munnen for å bli mett. Det er lidenskap, kjærlighet og erotikk. Italienske tavernaer og norske fjorder. Mat er åndelig og sjelelig føde, og legemlig, sånn i tillegg.

- Nordmenn dynger på med ost på pizzaene sine. I Italia er pizza kosemat. Noe du spiser for hygge etter en seksretters middag. En stor italiensk pizza veier 200 gram, mens her i Norge veier den et tonn. Og frossenpizza! Høh! Det er en skam at vi spiser sånt til middag.

HADDE GINO VALENTE VISST

at frossenpizza skulle bli nordmenns «nasjonalrett», ville han kanskje tenkt seg om to ganger før han satte den på menyen til sin nystartede restaurant Valentes.

- Det var jeg som introduserte pizzaen for nordmenn. Pizza, cappuccino og espresso var nytt og eksotisk for mine gjester i Kirkeveien. Men de elsket det! Dessuten var vi den første restauranten i Oslo som ikke hadde slips- og spiseplikt. Jeg ble oppringt av andre restauranteiere som lurte på hva jeg drev med. «Du forringer hele restaurantbransjen!» sa de. Men jeg sto på mitt. Så lenge folk kan gjøre opp for seg er det da helt uvesentlig hva de har på seg. Og ikke lenge etter fulgte andre restauranter etter, sier Valente fornøyd.

FEMTEN ÅR GAMMEL VINKET

unge Gino farvel til familien i Monte Cassino og satte kursen mot Sveits. Fem år seinere, i 1962, hadde han gått gradene fra oppvaskhjelp til gourmetkokk, og kom til Norge på tre måneders utlån fra kjøkkensjefen sin i Genève. Etter tre måneders tjeneste på Hotel Nobel hadde han Norge i blodet, og siden er han blitt her.

- Jeg har stekt karbonader i Hønefoss, laget raspeballer i Nordfjord og kokt innherredsodd i Steinkjer. Som kjøkkensjef på Handelsstanden i Oslo laget jeg Norges første pizza og osso buco.

Valentes åpnet i 1970, og siden er det blitt flere restauranter, musikalske prosjekter og konkurser. Og to hjerteinfarkt. I tillegg til talent for matlaging har han fått høyt kolesterol i genene sine.

- Jeg har fått høre at jeg må være forsiktig og trappe ned, men jeg er bare så fryktelig rastløs! Og jeg elsker det jeg driver med, og koser meg hver dag. Jeg tror at når jobben din også er hobbyen din, så kan du jobbe døgnet rundt. Jeg har aldri talt timer og minutter av arbeidsdagen min. Og jeg spiser sunt. Jeg er nemlig avhengig av grønnsaker. Og omsider har forskerne funnet ut det jeg alltid har hevdet: Litt vin hver dag er sunt. Jeg sa det til Kåre Willoch en gang mens han var statsminister, at «du Willoch,» sa jeg, «vin skulle vært på blå resept». Men han var ikke enig, knegger Valente.

GINO VALENTE ER VERDENSMESTER

i tv-kokking.

- Jeg har vel laget rundt 1500 tv-programmer, tenker jeg. Det er ingen kokk i verden som har laget så mange programmer, og jeg har aldri laget den samme retten to ganger, forteller Valente.

Han har laget mat på NRK, TV3, TV4 og TVNorge.

- Jeg har spilt inn program nummer 1200 og et-eller-annet i «Ginos mattips» på TVNorge. Det som er litt synd er at de sendes så tidlig på ettermiddag, klokka 14.55, før folk har kommet hjem fra jobb. Det irriterer meg litt.

Valente er langt fra lei av å lage mat, men han planlegger en pause fra tv-skjermen.

- Jeg vil skrive mer, og bruke mer tid på Ginos mat- og reiseklubb, og så vil jeg holde flere matlagingskurs. Middelhavsmat. Det har jeg lyst til å lære nordmenn. Det er godt, sunt og veldig lett å lage.

VALENTE HAR ALLEREDE TI

kokebøker på samvittigheten. Og han har et enkelt svar på hvordan han har fått tid til restauranter, tv-opptak, skriving og reising:

- Jeg sover lite. Sove kan jeg gjøre når jeg dør, som bestefaren min sa. Han gikk for øvrig på do klokka sju hver eneste dag, enten han måtte eller ikke. Han spiste til samme tid hver dag, dermed fikk han rutine på dobesøkene også. Vi nordmenn har ikke spisetid; vi spiser når vi er sultne og det er ikke bra for kroppen, fastslår Valente, og drømmer seg bort et sekund, tilbake til mor, bestemor og tante Ginas lekre retter fra barndommen.

- Tante Gina er blitt 75, jeg var nettopp nede og besøkte henne. Hun blir like bestyrtet hver gang jeg dukker opp uanmeldt. «Neimen Gino, hvordan kan du bare komme sånn, jeg har jo ingenting i huset,» hyler hun og tryller fram måltider så nydelige at jeg aldri kommer til å klare det samme. Jeg lurer bestandig på hva det er hun gjør som ikke jeg greier. Jeg tror svaret er at hun putter hele seg selv i grytene. Vi kjendiskokker er bare håndverkere vi, det er omtrent umulig å ødelegge maten når du har alle råvarene og hjelpemidlene for hånden. Folk som bestemor, mor og tante Gina, de lager de nydeligste retter ut av ingenting, det er det som er kunst, forteller Valente full av ydmykhet.

Gino Valente bor sammen med sin andre norske kone på Jar i Bærum. Eldstedatteren Marisa jobber sammen med pappa, mens Stephanie (14) og vesle Gina (7) fortsatt er skolejenter.

- Gina er den som er mest interessert i matlaging. Men så er hun også oppkalt etter tante Gina. Om Valente ikke klarer å kopiere tante Ginas retter til fulle, etter egen mening, så legger han litt av sjelen sin oppi grytene han også.

- «Du skal gå til kjøkkenet med kjærlighet,» sa min mor alltid. Det prøver jeg å leve opp til.