Gir alt for fansen

BOSTON (Dagbladet): Med Stones-klassikeren «Street Fightin' Man» åpnet Mick Jagger & co. den nye verdensturneen foran 16000 av bandets aller ivrigste tilhengere. Etter to timer var det klart at de aldrende herrene fortsatt kan levere varene.

Mick Jagger (59), Keith Richards (58) og den 61 år gamle trommeslageren Charlie Watts trenger ingen hjelp av Rolv Wesenlund og seniorsaken for å være med i arbeidslivet.

Men noen tretthetstegn ser vi: Jagger, i trange, svarte jeans og hvit T-skjorte - er ikke like mye sprellemann som før. Keith Richards blir fort sliten. Allerede etter et par låter må Ronnie Wood ha en liten røykepause.

Publikum i Boston - mange av dem hadde betalt tusenvis av kroner for billetten - var selvsagt mer enn fornøyd. De bryr seg lite om at det ikke er noe grensesprengende nytt denne gangen, verken musikalsk eller visuelt.

Som på «Bridges To Babylon»-turneen, spiller bandet fra to scener. De tre siste sangene - «Mannish Boy» , «Neighbours» og «Brown Sugar» - ble framført fra en liten boksering, midt i salen. Da kokte det virkelig i FleetCenter.

Få overraskelser

Etter åpningslåta fortsetter Stones med «If You Can't Rock Me» og «It's Only Rock {lsquo}N' Roll» . Det låt tøft, rått og litt rufsete: Her var Stones tilbake, som garasjeband. Etter hvert dukker det flere blåsere og vokalister opp på scenen, og lydbildet blir mer komplisert og utydelig.

Dette spilte Stones

  • Street Fightin' Man
  • If You Can't Rock Me
  • It's Only Rock and Roll
  • Don't Stop
  • Stray Cat Blues
  • Wild Horses
  • Loving Cup
  • Rocks Off
  • Rip This Joint
  • Tumblin' Dice
  • Slippin' Away
  • Happy
  • Love Train
  • Brown Sugar
  • Undercover of the Night
  • Can't You Hear Me Knocking
  • Honky Tonk Women
  • Satisfaction
  • Mannish Boy
  • Neighbours
  • Brown Sugar
  • Sympathy for the Devil
  • Jumpin' Jack Flash

Heller ikke her er det overraskelser: De som har sett Stones-konserter de siste åra, drar kjensel på musikerne Daryll Jones, Chuck Leavell, Bobby Keys - og sangerne Bernard Fowler og Lisa Fischer.

Keith Richards får sin soloavdeling, og byr på «Slippin' Away» og «Happy» , mens Mick skifter antrekk.

De visuelle effektene varierer mellom det kjedelige og det svært spennende og pirrende: Her er gode nærbilder av bandet, intime kyss fra knallrøde lepper, og en erotisk animasjon med mange interessante «licks», under «Honky Tonk Women» .

Noen ganger trekker det ut mellom låtene. Selv om The Rolling Stones skal ha øvd i ukevis i en lagerbygning i Toronto i Canada, trenger nok showet noen gjennomkjøringer med publikum, før det finner fasongen.

Gamle låter

Midtveis i programmet byr Stones på flere sanger som i år feirer trettiårsjubileum, fra plata «Exile on Main Street» fra 1972. Ekstranummere denne kvelden er «Sympathy for the Devil» og «Jumpin' Jack Flash» .

Den nye låta «Don't Stop» dukker opp som fjerde post på programmet og blir godt mottatt. Her kan mangemillionærene i Stones ha den drahjelpen de trenger, når dobbelt-CD-en «40 Licks» skal selges til CD-kjøpere som har 36 av sangene i hylla fra før.

The Pretenders åpnet for Stones denne kvelden. Som Mick Jagger, blir også Chrissie Hynde eldre med stil. Hun meldte fra scenen at The Rolling Stones har vært til stor inspirasjon, både når det gjelder klær, hårfasong - og narkotikavaner.

OVERBEVISER: The Rolling Stones står på scenen igjen - og fansen er fornøyd.