KVINNERS BÅND: Catherine Deneuve og Catherine Frot.
KVINNERS BÅND: Catherine Deneuve og Catherine Frot.Vis mer

Anmeldelse Film «Jordmoren»

Gir deg ærefrykt for jordmødrene

«Jordmoren» handler om å forholde seg til massive forandringer i livet.

FILM: Gi det til Catherine Deneuve. Skjønnheten med stor S fra de uimotståelige franske filmene på sekstitallet fortsetter å jobbe hardt etter fylte sytti, og velger krevende, uglamorøse og uredde roller. I «Jordmoren» spiller hun Beatrice, den vinglete og spilleavhengige stemoren til Claire (Catherine Frot) som kommer sjanglende inn i livet hennes etter tredve år i en vag utlendighet og vil være venner igjen. Claire, en pliktoppfyllende jordmor, har flere grunner til å være bisk mot Beatrice og er uhyre skeptisk ved utsikten til tettere kontakt. Den innstillingen vil, sakte, selvfølgelig, endre seg.

Jordmoren

4 1 6

Drama

Regi:

Martin Provost

Skuespillere:

Catherine Frot, Catherine Deneuve

Premieredato:

15. september 2017

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

Sage Femme

Se alle anmeldelser

Vekker ærefrykt

«Jordmoren» er et hyggelig, upretensiøst og riktig så livsklokt drama, om hvordan tilværelsen kan endre seg for en samvittighetsfull 47-åring og tvinge henne til å se på det som skjer på en ny måte. Beatrice er ikke det eneste uromomentet i Claires liv; jobben hennes trues av nedleggelse og sønnen hennes synes å forlate den trygge livsveien han var slått inn på. Det er snakk om nye skuffelser og muligheter og hvordan man skal forholde seg til dem.

Babyene Claire tar imot blir en direkte manifestasjon av omveltningene, av tider som kommer og henruller og sånn. Regissør Martin Provost har filmet virkelige fødsler som han bruker i filmen, og beskriver de bestemte og betryggende jordmødrenes opptreden på en måte som kan inngi snev av ærefrykt i den som ser på. Faktisk er noe av det som gjør størst inntrykk i «Jordmoren» når Claire, i møte med en potensiell ny arbeidsgiver, sier at hun ønsker å bruke den lange erfaringen sin til å hjelpe unge kvinner - og møtes med et teflonsmil som kommuniserer uten fnugg av tvil at denne motivasjonen er det ingen som er så interessert i.

Snev av stereotypi

Samtidig bikker historien iblant over i det stereotype. Når Beatrice slår inn over Claires liv i all sin fråtsende, ukontrollerte og håpløse velde, er det bare et spørsmål om tid før hun viser seg å være én som har noe verdifullt å lære bort, om å nyte livet og være i nuet. Småskårenheten er både en dyd og en ulempe: «Jordmoren» er ikke en film som stimulerer til dype samtaler, men et fint og modent innblikk i en utsatt situasjon.