Gir en million til Afghanistan

Da Åsne Seierstad i fjor så at pengene fra «Bokhandleren i Kabul» ville strømme inn, følte hun at det var umulig å beholde alt selv. Nå er kontoen tømt.

- Det var en lettelse å bli kvitt de pengene! Jeg har sett så mye lidelse i det landet historiene i boka er hentet fra at jeg syntes det var umoralsk av meg å beholde alle kronene. Derfor er kontoen nå tømt. Det anbefales! sier Åsne Seierstad til Dagbladet. Fra balkongen i leiligheten på Frogner i Oslo forteller hun om nødvendigheten av å gi bort pengene, og om hvordan hun har taklet råkjøret den siste måneden. Det første har imidlertid ingen sammenheng med det siste.

- Jeg kjøper meg ikke ut av en kinkig sak. Det er mulig mine argeste kritikere vil si at dette er avlat, men jeg bestemte meg allerede i fjor for å gi bort en del av pengene, sier Norges mestselgende fagbokforfatter gjennom tidende. «Bokhandleren i Kabul» har solgt 200000 eksemplarer her i landet og over 300000 i utlandet. Nå får kvinner og barn i bokhandlerens hjemland nyte godt av kjempesuksessen.

Kunnskap og holdninger

Seierstad valgte Afghanistan-komiteen i Norge som samarbeidspartner, og de har nå valgt ut tre prosjekter:

  • Halvparten av pengene vil gå til å bygge en skole, enten bare for jenter eller en blandet skole.
  • En fjerdepart skal finansiere jordmorutdanning. Hvert fjerde barn dør før fylte fem år, og Afghanistan topper statistikken over barseldødelighet.
  • En fjerdepart brukes til skolebibliotek.

- Selv om jeg ofte høres ut som jeg ikke ser noe håp for Afghanistan, tror jeg på utdanning. Jeg vil bidra til at de selv kan forandre landet. Det gjelder både gjennom lesing og skriving, men mer kunnskap vil også endre forstokkede holdninger, mener Seierstad.

Hun visste allerede i fjor at hun ville støtte utdanningsprosjekter, men så reiste hun til Irak i januar. I løpet av sommeren vurderte hun flere mulige organisasjoner, men falt ned på Afghanistankomiteen.

- Jeg besøkte flere av prosjektene deres mens jeg bodde i Afghanistan, og jeg så blant annet skoler med deres navn på. Jeg valgte dem fordi de både har lang erfaring og fordi de fungerer godt i nærmiljøet. Jeg ba dem om å finne passende prosjekter for en million kroner, og fire uker etterpå hadde de forslagene klare. I mellomtida kom bokhandleren til Norge og helvete brøt løs.

Unaturlig rik

Dagbladet kom på sporet av planene etter at en av hennes sterkeste kritikere, Noor Sabah Nael, angrep henne verbalt etter debatten i «NRK Standpunkt» forrige tirsdag.

«Hvis du hadde gitt noen av pengene dine til kvinnene i Afghanistan, skulle jeg ha trodd på deg,» sa hun forarget til Seierstad etter sendingen. «Du vet ingenting om hva jeg gjør,» svarte en sint Åsne. Det ironiske er at Noor Sabah Nael selv er aktiv i komiteen Seierstad nå blir den største private bidragsyteren til.

- I sommer sa jeg til komiteen at jeg ville holde gaven hemmelig. Jeg tenkte at vi kan si noe seinere eller la være å nevne noe i det hele tatt. For egentlig skal man ikke stå fram og slå seg på brystet for det gode man har gjort, sier Seierstad, som ikke er helt ukjent med veldedighet. I fjor ledet hun TV-aksjonen.

- Var det flaut for en med din bakgrunn plutselig å være så rik?

- Nei, men det var unaturlig. Det henger sikkert sammen med at jeg er oppdratt til at vi lever i én verden. Å bli født i Norge er det samme som å ha trukket vinnerloddet. Det betyr ikke at alt er vårt. Jeg mener for eksempel at oljepengene ikke bare tilhører Norge, sier Seierstad. De første hun røpet planene for var foreldrene. Frøydis Guldahl og Dag Seierstad har i mange år vært sjenerøse bidragsytere til en rekke formål.

- Så bra, Åsne, sa både de og vennene mine da jeg fortalte dem det. Men det er ingen som har bedt meg om å gjøre det.

- Ville det vært umulig for deg å beholde alle pengene selv?

- Ja, og jeg trenger dem ikke, heller. Det var viktig for meg å få denne leiligheten fordi det er så rolig her og fordi det er en så god skrivekraft i veggene.

Ikke så fett

Seierstad avviser spekulasjonene om at kontoen må være enda feitere. Ifølge Dagens Næringsliv beløp royaltyinntektene seg til seks millioner bare i Norge. Og hun har solgt like mye i Sverige.

- Jeg har tjent seks millioner kroner på boka. I Sverige får jeg bare to kroner per eksemplar fordi nesten alt er paperback.

Seierstad bladde opp 4,2 millioner for leiligheten på Frogner. Ikke ei krone er lånt. Dermed betaler hun også 50 prosent skatt. Tre millioner gikk til futen i april.

- Jeg betaler skatten med glede.

- Hva synes du om idrettsstjernene som skatteflykter til utlandet?

- Det er så pinlig! De som har fått alt av Norge: Barneidretten og gratis skole. På den andre siden vil jeg ikke si at alle skal gjøre som meg. Alle må spørre seg selv hva de synes er riktig. I tunge stunder seinere kan det være godt å tenke på at i løpet av ti år vil min gave ha gitt tusenvis av barn muligheten til å lese og skrive. For meg kom gleden da jeg sa endelig hadde sagt fra til komiteen at jeg vil gi en million. Først da skjønte jeg hvor mye pengene hadde tynget meg. Det var så deilig å bli kvitt dem!

- Har du lagt ned forbud mot at bokhandleren trykker eller velger ut bøkene til skolebibliotekene du gir til?

- Nei, for all del. Det må han gjerne gjøre.

Fram til nå har Åsne skygget unna spørsmålene om hvordan hun har taklet det voldsomme oppstyret etter at Shah Mohammad Rais startet kampanjen for en måned siden. Nå har hun fått det litt mer på avstand. Bokhandleren er ute av landet.

- Det har vært et kjempekjør. Det som har hjulpet meg, er bakgrunnen min. I ti år har jeg reist rundt i konfliktområder og vært utsatt for stadige påkjenninger. Allerede som 24-åring var jeg en av de første journalistene som reiste alene til Tsjetsjenia. Det er derfor det kan virke som om alt nå er så lett for meg. Da stormen brøt løs med bokhandleren, tenkte jeg at nå må jeg finne styrke i tidligere erfaringer, sier Seierstad. Etter de første dagene med pressen på døra og i telefonen, var det like før hun ga opp.

- Jeg sto her ute på balkongen og tenkte: Nå orker jeg ikke mer. Men jeg sa til meg selv: Lat som du er i Bagdad. I tillegg til den konstante bombingen der og lite søvn, måtte jeg organisere dagen med alle oppdragsgiverne jeg hadde. Hvis jeg hadde levd et beskyttet på Blindern, der jeg godt kunne endt, og plutselig fått dette mot meg, tror jeg ikke at jeg ville klart påkjenningen.

- Det virker som du alltid står utenfor deg selv og kikker rolig ned på det som foregår. Hvor mye går kritikken egentlig inn på deg?

- Det er vanskelig å si. Jeg var nok litt utenfor meg selv til tider. Jeg lot ikke dette gå ordentlig inn på meg. Sånn må det nesten være i mitt yrke. Hvis all lidelse og død som jeg har sett, skulle gått rett til hjertet - og blitt der - måtte jeg ha funnet på noe annet å gjøre.

Fikk rett

- Hva har du reagert mest på i striden med bokhandleren?

- Debatten med bokhandleren var helt grei. For det var en kjempeviktig diskusjon som jeg var sikker på ville komme med en gang boka kom ut. Jeg så til og med for meg setningen: Nå henger hun ut en hel families skittentøy i offentligheten. Da kritikken endelig kom, tenkte jeg at nå er debatten her. Da får jeg ta den. Men jeg ville ikke henge meg på den verbale slåsskampen, bare svare kort og greit. Jeg så for meg at bokhandleren i løpet av uka ville vise seg som den han er i boka: Den egenrådige mannen som er vant til å styre alt. Slik gikk det.

- Hva har du selv gjort feil?

- Vi diskuterte tidlig om det var flere ting i boka jeg burde utelatt. Du kan kanskje si at vi var litt naive på en del momenter i boka som jeg i dag ser kunne vært strøket. Det gjelder blant annet beskrivelsen av den nakne kvinnen på det offentlige badet. Anonymiseringen diskuterte vi også, men jeg kunne vanskelig gjøre ham til slakter. Og da jeg fortalte Shah at jeg ikke ville bruke navnet hans, sa han: «I want my name back.» Mange av mine venner frarådet meg å ta med så mange private detaljer, men jeg ville det. Samtidig er det en hel masse jeg har strøket.

- Hvordan ville du selv ha reagert hvis noen hadde utlevert ditt liv på den måten?

- Det vil jeg ikke svare på.

- Du er jo selv svært opptatt av å få lest gjennom intervjuer du gjør. Burde du ikke ha innrømt ham den samme retten?

- Da hadde det ikke blitt noen bok. Jeg visste at han ikke kom til å like den. Likevel sa han «Write whatever you like».

Åsne er glad for at stormen nå har lagt seg slik at hun får tid til å skrive ferdig reportasjeboka fra Irak-krigen. Den kommer 23. oktober. Da kan det bli enda flere penger å gi bort.

- Jeg gir gjerne en million til.

STOR GAVE: - Det ville vært umoralsk av meg å beholde alle pengene, mener Åsne Seierstad som nå lar kronene rulle til skole, jordmorutdanning og skolebibliotek i Afghanistan.