Gir EU-medlemskap Norge en ny statsforfatning?

FLERTALLET i Sosialistisk Venstrepartis landsstyre foreslår at partiet i Stortinget skal stemme for norsk medlemskap i EU, dersom det blir et knapt flertall for medlemskap i en eventuell folkeavstemning. Mener partiledelsen at selve statsforfatningen skal kunne endres av et knapt, og kanskje forbigående flertall i folket? For det er det flertallsforslaget innebærer. Er partiledelsen enig med Inge Lønning i at «folkeviljen», altså 50,1 prosent ja-stemmer i folkeavstemning faktisk skal kunne gi oss en ny forfatning?.

Det er forfatningen som bestemmer hvordan saker skal avgjøres i et land. Hvordan skal lover vedtas, skatteprosenten fastsettes, bevilgninger gis og konflikter mellom borgerne løses. Forfatningen bestemmer hvordan eiendomsretten skal beskyttes og hva slags vern borgerne skal ha mot statens maktorganer. Ikke minst foreskriver den hvordan de styrende skal stå til ansvar overfor de styrte, for eksempel at det skal være valg med visse mellomrom. Statens forhold til andre stater bestemmes også i forfatningen, som spørsmålet om hva slags saker som kan avgjøres av overnasjonale organer.

De fleste reglene i den norske statens forfatning er skrevet inn i grunnloven, som bare kan endres gjennom tidkrevende formelle prosesser, som innebærer at det over lengre tid må være langt mer enn 50 prosents enighet om endringer. Til og med radikale venstregrupper, som marsjerte under paroler som «Tvers gjennom lov til seier!», har for lengst akseptert slike regler som en demokratisk garanti. Høyesterettsdommer Hjorthøj kaller det i Aschehougs Konversasjonsleksikon «statskupp» om noen prøver å endre forfatningen uten å gå den lange, grunnlovsbestemte veien. I den forstand gjorde nok Stortinget statskupp for hundre år sida, da svenskekongen ble avsatt, men dette ble legitimert i ei folkeavstemning der bare 184 var i mot. Noen elementer i vår forfatning er ikke skrevet inn i grunnloven, men vokst fram gjennom sedvane, noe som etter min mening innebærer at det har vært omtrent full enighet om dem.

Endres den norske statsforfatningen om vi blir medlemmer av EU? Det har jeg på tomannshånd spurt et medlem av Stortingets presidentskap om, og han svarte nei. Mitt spørsmål til Kristin Halvorsen er om hun er enig i dette svaret?

SÅ VIDT JEG HAR forstått EU-dokumentene, vil saker av stor betydning for nordmenns livsvilkår, avgjørelser som i dag treffes av politikere som må stå ansvarlig overfor norske velgere, etter norsk innmelding bli avgjort av et politisk immunt teknokrati, som styrer uansett hva de styrte måtte synes om styret. Det gjelder spesielt økonomisk politikk. I dag er det mulig for oss i Norge å stemme for et annet økonomisk regjeringsprogram, om mange nok er tilstrekkelig misfornøyd med den sittende regjeringens politikk. Det er det vi hittil har trodd var demokrati. Men om Norge blir medlem, vil de som for eksempel i praksis prioriterer stabil pengeverdi i forhold til full sysselsetting, også i vårt land, ikke være våre folkevalgte, men en kommisjon som ikke kan avsettes på politisk grunnlag.

Kan det være noen tvil om at Norge får en ny forfatning den dagen vi melder oss inn i den europeiske unionen?