Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Bislett Games:

Gir ikke mening

Å si at «det er ikke bevist at Johaug jukset med vilje», gir ikke god juridisk mening, for det var ikke noe bevismessig tema i saken. Det ble ikke engang påstått fra påtaleorganenes side at hun hadde jukset med vilje.

GIR IKKE MENING: Å si at «det er ikke bevist at Johaug jukset med vilje», gir ikke god juridisk mening, for det var ikke noe bevismessig tema i saken, skriver innleggsforfatteren. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
GIR IKKE MENING: Å si at «det er ikke bevist at Johaug jukset med vilje», gir ikke god juridisk mening, for det var ikke noe bevismessig tema i saken, skriver innleggsforfatteren. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

VGs sportskommentator kritiserer arrangøren av Bislet Impossible Games for dobbeltmoral ved å invitere Therese Johaug til å delta, men ikke den amerikanske sprinteren Justin Gatlin.

Trond Solvang
Trond Solvang Vis mer

VG åpner artikkelen med: «Det er ikke bevist at noen av dem jukset med vilje.» Så trekkes fram trekk ved Gatlins dopingsak, og VG etterspør blant annet arrangørens juridiske kompetanse ved å gjøre den type forskjellbehandling.

Men det er snarere VGs juridiske kompetanse som kan etterspørres.

Å si at «det er ikke bevist at [Johaug] jukset med vilje», gir ikke god juridisk mening, for det var ikke noe bevismessig tema i saken. Det ble ikke engang påstått fra påtaleorganenes side at hun hadde inntatt forbudstoff med vilje (jukset).

Det var bevismessig klarhet i hva som var skjedd. Stridstemaet var hvordan saksforholdet skulle bedømmes innenfor dopingreglenes system for uaktsom overtredelse, eventult reglene for skyldfrihet.

I Gatlin-saken var dette annerledes. Her gjaldt det anklager fra påtaleorganer om forsettlig doping. Gatlin ble ikke trodd på sitt forsvar om at forbudsstoff var inntatt ved sabotasje, altså ble han dømt for forsettlig doping (CAS 2008/A/1461).

ENGASJERT: Amalie Iuel leverte selv et godt løp under Impossible Games, men var enda mer engasjert da kompisen satte verdensrekord på 300 meter hekk. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås Vis mer

VGs formulering om at «det er ikke bevist at [Gatlin] jukset med vilje», er videre misvisende ved at det ikke er slik reglene er innrettet. Ved forbudsstoff i kroppen er det ikke påtaleorganet som skal bevise at stoffet er inntatt forsettlig, det er opp til utøver å bevise det motsatte.

Dermed vil det nær sagt aldri i dopingsaker om forsettlig doping være, i VGs terminologi, «bevist» at utøveren jukset - om det da ikke foreligger tilståelse.

Hvorvidt reglene på dette punkt i ett og alt er tilfredsstillende, er en egen diskusjon. Men at det ikke er uoverkommelig for utøvere å vinne fram med forsvar basert på skyldfrihet, viste den nylige saken mot den amerikanske utøveren Jarrison Lawson (CAS 2019/A/6313).

Når VG tar et slikt skjevt utgangspunkt, kan det hele snus rundt: Skal arrangøren da for Gatlins del overprøve CAS-dommen om forsettlig doping ved å basere seg på Gatlins forklaring om sabotasje, og på det grunnlag invitere ham til å delta? Hva slags rettsbasert tenking er det?

En sak for seg er hvorvidt det er riktig av arrangøren å utelukke ferdigsonete dopingdømte, som Gatlin, fra arangementet. Det berører vanskelige spørsmål rundt forskjellen mellom invitasjonsarrangementer og andre arrangementer med forhåndskvalifisering, slik som VM, hvor Gatlin som kjent får delta. Men den diskusjonen er på siden av hva VG løfter fram i sin artikkel.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!