DRIV: — Valgkampen har definitivt gitt meg en enda større lidenskap for politikken, forteller Liv-Christine Hoem, valgvinner og septembervinner. Foto: PRIVAT
DRIV: — Valgkampen har definitivt gitt meg en enda større lidenskap for politikken, forteller Liv-Christine Hoem, valgvinner og septembervinner. Foto: PRIVATVis mer

Gir ikke opp før det blir bok

Liv-Christine (18) vant valget — og september.

(Dagbladet): Med diktet «Havmannen (vers 2)» gikk Liv-Christine Hoem til topps i Skolekammeret i september.

- Vil du fortelle litt om diktet?

- Første versjon ble skrevet en sen sommernatt i midten av august. Jeg har alltid vært inspirert av havet, og fascinert av hva som kan finnes der, og havet kan brukes på så mange forskjellige måter i skrivingen og i diktningen. Jeg er også veldig glad i å beskrive dyr, mennesker og hendelser i naturen. Det er noe jeg tror kommer til uttrykk i flere av diktene mine. I dette diktet har jeg latt havet bli ett univers, der mennesker og dyr kan samhandle med hverandre på sitt vis. Det handler om hvordan mennesker glemmer og mister seg selv, for så å ikke lenger vite hvem de er.

Samtidig er hun opptatt av ikke å gi noen fasit: Hun vil at leseren skal få ha sin personlige tolkning.

- Hva er dette Havmannen-universet du har begynt på — er de del av en lengre syklus og noe du jobber mer og mye med?

- Ja, Havmannen-universet er definitivt en del av noe større, og som jeg eksperimenterer mye med. For meg personlig er det veldig interessant å skrive om hva som finnes under havet, hva som finnes ute i verdensrommet og hva som kommer til å skje med oss. Jeg tror også dette har en sammenheng med min interesse for filosofi, og det er noe jeg flittig bruker både i skrivingen og diktningen.

Skrive seg ut
- Har du skrevet mye dikt og annen skjønnlitteratur siden sist?

- Jeg har skrevet veldig mye dikt, men også noen noveller og prosatekster. Blant annet har jeg jobbet med en tekst jeg startet på i 2010, og som jeg nå redigerer for femte gang. Planen er at denne teksten i nær framtid skal bli en del av et større prosjekt. Samtidig har jeg sendt inn en god del dikt til forskjellige forlag, og fikk blant annet en konsulentuttalelse fra Aschehoug for ti dager siden. Den siste uken har jeg også fått tilbakemelding fra flere forlag som er interessert i diktene mine.

Hvor finner du tid — og hvor kommer lysten fra?

- Tid er noe som ofte plager meg. Jeg skulle ønske døgnet hadde flere timer, slik at jeg fikk skrevet så mye som jeg ønsket, men dessverre har døgnet kun 24 timer, og av dem må jeg bruke minst 1/3 på andre ting. Likeve prøver jeg å få skrevet hvert fall ett dikt eller en tekst hver dag. Noen ganger blir det flere — om jeg har tid, og om jeg er i skrivemodus. Lysten til å skrive er noe som alltid er der, det er en brennende lidenskap, noe som betyr alt for meg, og jeg tror et sitat av Rainer Maria Rilke beskriver det veldig godt:
«Find out the reason that commands you to write; see whether it has spread its roots into the very depth of your heart; confess to yourself you would have to die if you were forbidden to write.»

- Det er så mye skrivingen betyr for meg, at jeg ikke kunne levd uten det, og det å kunne skrive er også en måte å kunne formidle noe jeg ikke klarer å si med ord, men som heller kan vises gjennom dem. «We live and breathe words. It was books that made me feel that perhaps I was not completely alone» sier Cassandra Clare i The Clockwork Prince, og jeg tror skrivingen også noen ganger kan være en slags trøst, gjennom tunge tider, hvor man kan skrive seg ut av sorg og vanskeligheter, eller bare det å kunne skrive ned alle tanker som måtte falle ned i hodet på en. Det i seg selv er ganske befriende. Lysten til å skrive kommer nok også fra mitt sterke ønske om å utgi egen bok, og at dette er et mål jeg jobber hardt og målrettet mot.

Kunst og politikk
Alle som følger Liv-Christine i sosiale medier vil raskt finne ut at hun er et politisk engasjert medlem av Unge Høyre.

- Ja, jeg er medlem i Unge Høyre og bidro mye i valgkampen — jeg sto på stands, dro på husbesøk og noen skoleaksjoner. Da valgdagen kom, og valgurnene stengte kl. 21, hadde jeg ringt på hos 1000 husstander i Drammen, stått på stand nesten hver eneste helg og brukt hvert eneste minutt ledig for at Høyre skulle vinne valget. Da valgseieren ut på natten en gang ble et faktum, var både jeg og alle andre svært lettet, og i ekstase. I nesten to måneder jobbet vi så hardt vi kunne alle sammen, hver eneste dag, og det å jobbe så målrettet ga resultater. Det ga oss valgseieren, det ga oss Erna som statsminister, det ga oss en ny regjering og det ga oss en enda større politisk driv. Og for min del har valgkampen definitivt gitt meg en enda større lidenskap for politikken.

- Er politikken noe som smitter over på skrivinga di, eller er de to adskilte aktiviteter?

- Til en viss grad kan politikken smitte over, men jeg mener at kunst og politikk ikke til enhver pris skal blandes: Kunsten kan være fullverdig uten politisk innhold, selv om det selvfølgelig er bra når man engasjerer seg i samfunnsdebatten.

- Når kan og bør kunst og politikk blandes?

- Når det kan utfordre en statsmakt, eller gjøre en viktig forandring for en stor folkegruppe eller et strengt regime eller et land med svakt demokrati. I min mening kan kunsten være et rom for mennesker til å fremme en politikk de ikke får fremmet på annet vis, og da mener jeg det er på sin plass at kunsten også kan bli politisk. Jeg tror også det blir et spørsmål om hvor fri kunsten er. Politisk kunst kan ha en sterk virkning på dem som skal påvirkes, og et eksempel på dette er Morten Kroghs klassiske verk Folkets kunst? fra 1972, som bar et tydelig politisk budskap om hvordan kultur var et uttrykk for borgerskapets symbolske makt. Ikke bare var dette verket et direkte stikk inn i debatten, men også en måte å utfordre statsmakten på. Konsekvensene av dette ble at kunst på arbeidsplassen ikke kunne fungere som før, og derfor kan man si at Morten Krohgs politiske bilde virket, fordi han klarte å forandre noe i samfunnet.

— Hva foretrekker du selv?

- Jeg prøver å skille kunsten og politikken, selv om jeg innimellom kanskje kan bruke litt politikk i skrivingen min uten at jeg egentlig tenker over det. Jeg bruker omtrent aldri politikk i skrivingen bevisst, men hvis jeg en sjelden gang gjør det, er det knyttet til en karakter eller hendelse. Noe jeg gjør oftere er å bruke historiske hendelser i diktene og tekstene mine som en bakgrunn eller som en slags grunnmur å legge dem på.

Hun har spesielt vært interessert i å skildre hendelser fra verdenskrigene:

— Jeg har ofte brukt dette i tekstene mine, kanskje oftere enn i diktene mine, men jeg mener også historiske hendelser kan være en form for politikk. Derfor er kanskje skrivingen min mer politisk enn jeg først antok, men kanskje uten og direkte ha det som mål. Politikken pleier jeg å spare til leserinnlegg eller kronikker, og lar dem som har saker av stor politisk viktighet ta seg av den politiske kunsten, om det måtte være nødvendig.

Poesien har fokus
I høst var hun med på utgivelsen av boka Barn, kunst og kultur sammen med størrelser som Reidar Hjermann, Heidi Linde og Tale Næss. Det var en viktig bok om et viktig tema, mener medforfatteren:

- Det var utrolig stort, og jeg ble også veldig stolt av resultatet. Det var noe som jeg var glad for å kunne bidra til. Det  var også stort fordi diktene mine fikk stå side om side med så mange flotte og dyktige menneskers arbeider, og som alle gjør et viktig arbeid på sine områder. Spesielt fint var det å kunne være med på denne utgivelsen sammen med Reidar Hjermann og Sidsel Bjerke Hommersand, som jeg kjenner personlig fra mine to år som medlem av Barneombudets ungdomspanel, og som har inspirert meg veldig.

- Hvordan har tilbakemeldingen vært?

- Veldig gode, det er mange som liker den og en del kommer mest sannsynlig også til å ha den som en del av sitt studium neste år, noe som selvfølgelig er veldig gøy.

Også i fjor bidro Liv-Christine i en temabok, kalt Voksne skaper vennskap.

- Tror du sakprosa kunne vært en annen retning for deg å gå i?

- Jeg det kan være en vei å gå senere, men for øyeblikket er det poesien og skjønnlitteraturen som har fokus. Jeg er ganske sikker på at jeg har sagt dette de tre gangene (der hun har blitt månedens poet, journ. anm.) før dette også, men jeg gir ikke opp før det blir bok, og jeg håper og tror at det skjer om ikke altfor lenge.

Les juryens begrunnelse:

Menneskeliggjort
Månedens vinner har nesten freudianske trekk. All bevegelse er vertikal. Strofene er av sterkt varierende lengde, noe som understreker den bevegelsen som diktet beskriver. Gjennomgangsmotivet i de første fire strofene, er hvalen. Den har to elementer: Havdypet og atmosfæren. Begge er forutsetninger for liv. Enheten mellom hvalens liv og de to elementene, er grunnleggende. Dette verdens største dyr noensinne, blir i de tre første strofene menneskeliggjort. Den jamrer seg. Den omtales som «han». Men samtidig vender diktet seg allerede i førte linje til leseren: «Korleis kunne du gløyme kven du var». I siste strofe fullfører dikteren en sirkelkomposisjon. Havdypet blir stående som et bilde på en ung mann indre. Slik en ung mann «ville gjømd / demonane sine / i ein djupsvart / kjeller». Tegnsettingen er hele tida minimal. Språket flyter fritt og lekende av gårde. Og vi — som lesere — blir invitert til en spennende reise av mystisk, eksistensiell og psykologisk karakter.

Juryen takker for et herlig dikt, discesa.

For juryen,
Kristian Rishøi

DIKT I DAGBLADET 
Diktkammeret
 (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011)