«Adjø Montebello»: Det ligger an til kinosuksess for Chirag Rashmikant Patel og Diem Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid i Karpe Diem. Foto: Little Big Sister
«Adjø Montebello»: Det ligger an til kinosuksess for Chirag Rashmikant Patel og Diem Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid i Karpe Diem. Foto: Little Big SisterVis mer

Musikk-kommentaren.

Gir norske musikkdokumentarer en ny dimensjon

Karpe Diem griper kinodagen.

Kommentar

Fire dager i desember. Det var utgangspunktet da Karpe Diem slapp nyheten om «Adjø Montebello». I regi av Thea Hvistendahl ble den lansert som en nyskapende sjangerhybrid i krysningspunktet dokumentar, konsertfilm og spillefilm. Allerede første døgnet var forhåndssalget 10 000 billetter.

- Sannsynligheten for at et slikt filmprosjekt skal klare å trekke publikum på kino over flere uker, og ikke minst, lykkes i å få kinooppsetninger over hele landet, er ikke veldig stor. Derfor var det avgjørende å tenke helt annerledes, sier Euforias Vibeke Skistad til Rushprint.

Alt tyder på at dette grepet har vært vellykket. Filmen settes opp på rundt 150 kinoer over hele landet, og den korte visningsperioden har fått duoens mange dedikerte fans til å være raske i avtrekkeren.

Tommy Gulliksens dokumentar om frontfiguren i Raga Rockers, Michael Krohn hadde premiere tidlig i november. «Når knoklene blir til gele» er også en utradisjonell dokumentar, der det brukes korte sekvenser med animasjon for å bryte opp samtalestrekkene.

Som med «Adjø Montebello» er det satset på et visst antall eksklusive visninger, men spredt over et lengre tidsrom. Det er enkeltvisninger på blant annet Kunstnernes Hus og Rockefeller i tillegg til vanlige kinoer – noen med Michael Krohn til stede. På forhånd var det tatt et bevisst valg om å ikke gjøre avtaler med tv-kanaler eller andre distribusjonskanaler.

Raga Rocker: Michael Krohn portretteres i «Når knoklene blir til gele». Foto: NTB scanpix
Raga Rocker: Michael Krohn portretteres i «Når knoklene blir til gele». Foto: NTB scanpix Vis mer

- Heller lage et knapphetsgode av det, hvor folk rundt om i landet kun har en sjanse til å se filmen, sier regissøren til Rushprint.

- Når vi står så fritt, kan vi også ta noen sjanser i lanseringen. Musikkbransjen fikk jo knekken først, og der har man hatt to læresetninger: Det ene er å satse på streaming, det andre er at artistene må turnere.

Slik nytenkning bidrar ikke bare til å bygge opp artistene ved å tilføre en happening-dimensjon til visningene. Den åpner også for en tettere kobling mellom musikkstrømming og filmstrømming. Eksempelvis var Tidal tidlig ute med å tilby videoer og musikkrelaterte serier. Dermed er muligheten for å nå ut til et nytt og større publikum også økende.

Nylig fikk «En gang Aurora» om Aurora Aksnes 1,8 millioner kroner i tilskudd. «Hvordan har hun gått fra å være en ukjent 16-åring til å bli en internasjonal popartist, og hva har det kostet?» skriver Flimmer film om prosjektet. Så spørs det hvilke valg som tas for å gi denne vinger å fly på.

Musikkdokumentaren har vært en relativt sjelden sjanger i norsk film. Er det et blaff vi nå opplever, eller kan vi se fram til stadig flere audiovisuelle godteposer?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.