DEBATT

Partnervold

Gir ofrene ansvaret

Saksbehandler i JURK ringer til politiet med noen spørsmål om omvendt voldsalarm. Hun blir satt over til politijurist. Voldsalarm mener du? spør personen i andre enden. 

IKKE KJENT: JURK opplever at ordningen om omvendt voldsalarm ikke er kjent i rettssystemet.  Foto: Foto: cunaplus / Shutterstock / NTB scanpix
IKKE KJENT: JURK opplever at ordningen om omvendt voldsalarm ikke er kjent i rettssystemet.  Foto: Foto: cunaplus / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ordningen med omvendt voldsalarm ble innført i 2013 og gir retten mulighet til å idømme voldsutøver å bruke en elektronisk fotlenke for å sikre at besøksforbud overholdes. Kommer voldsutøver innenfor området vedkommende er pålagt å holde seg borte fra, får politiet varsel og kan rykke ut før en farlig situasjon oppstår.

Ordningen fungerer preventivt og gjør at byrden flyttes fra voldsoffer til voldsutøver. For kvinnene som lever i konstant frykt for voldsutøver, skapes et trygt rom der de kan gjenoppta et tilnærmet normalt liv.

Dessverre opplever JURK til stadighet at personer i yrker der man jobber med voldsutsatte ikke kjenner til ordningen.

Telefonsamtalen med juristen hos politiet er et eksempel. Et annet grelt eksempel er en sak JURK fikk inn der statsadvokaten ikke ba retten om å idømme voldsutøver bruk av omvendt voldsalarm. Klienten vår ble i stedet rådet til å søke om dette når voldsutøver slapp ut fra fengsel.

Omvendt voldsalarm kan man imidlertid ikke søke om, det må avgjøres av en domstol som et ledd i en straffesak. Når dommen mot voldsutøver i denne saken var rettskraftig, var det derfor ikke lengre mulig å be om omvendt voldsalarm.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer