IKKE KJENT: JURK opplever at ordningen om omvendt voldsalarm ikke er kjent i rettssystemet.  Foto: Foto: cunaplus / Shutterstock / NTB scanpix
IKKE KJENT: JURK opplever at ordningen om omvendt voldsalarm ikke er kjent i rettssystemet.  Foto: Foto: cunaplus / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Partnervold

Gir ofrene ansvaret

Saksbehandler i JURK ringer til politiet med noen spørsmål om omvendt voldsalarm. Hun blir satt over til politijurist. Voldsalarm mener du? spør personen i andre enden. 

Meninger

Ordningen med omvendt voldsalarm ble innført i 2013 og gir retten mulighet til å idømme voldsutøver å bruke en elektronisk fotlenke for å sikre at besøksforbud overholdes. Kommer voldsutøver innenfor området vedkommende er pålagt å holde seg borte fra, får politiet varsel og kan rykke ut før en farlig situasjon oppstår.

Ordningen fungerer preventivt og gjør at byrden flyttes fra voldsoffer til voldsutøver. For kvinnene som lever i konstant frykt for voldsutøver, skapes et trygt rom der de kan gjenoppta et tilnærmet normalt liv.

Dessverre opplever JURK til stadighet at personer i yrker der man jobber med voldsutsatte ikke kjenner til ordningen.

Telefonsamtalen med juristen hos politiet er et eksempel. Et annet grelt eksempel er en sak JURK fikk inn der statsadvokaten ikke ba retten om å idømme voldsutøver bruk av omvendt voldsalarm. Klienten vår ble i stedet rådet til å søke om dette når voldsutøver slapp ut fra fengsel.

Omvendt voldsalarm kan man imidlertid ikke søke om, det må avgjøres av en domstol som et ledd i en straffesak. Når dommen mot voldsutøver i denne saken var rettskraftig, var det derfor ikke lengre mulig å be om omvendt voldsalarm.

Manglende kunnskap hos politiet og påtalemyndigheten, som eksemplene over viser, får store konsekvenser både for kvinnene som utsettes for vold og deres nærstående. At voldsutøver er pålagt besøksforbud er i mange tilfeller ikke beskyttelse nok. I 2016 ble det anmeldt 2336 brudd på oppholds- og besøksforbud i Norge. Med disse tallene som bakteppe er det ikke rart at kvinnen som kontaktet JURK velger å gå i skjul i periodene voldsutøver har permisjon fra fengsel.

Han er riktignok pålagt besøksforbud, men uten omvendt voldsalarm er det kvinnen som må være på vakt og ta forholdsregler for å beskytte seg selv og sin familie.

Av de fem som gikk med omvendt voldsalarm tidligere i år var tre fra Follo. Dette er ikke et uttrykk for at voldsproblemet er større i Follo, men heller hvordan kjennskap til ordningen og fokus på bekjempelse av vold i nære relasjoner gir resultater. Bred politisk enighet om at ordningen med omvendt voldsalarm skal brukes er ikke tilstrekkelig. Man må også ha kunnskap, ressurser og vilje til å følge opp tiltakene.