Gir religion livet mening?

RELIGION: Jeg leser med forundring en statsviters refleksjoner omkring religion i Dagbladet 28.02. Åse Thomassen stiller innledningsvis betimelige spørsmål om hva vestlige sosialdemokratier kan lære av andre kulturers raseri (mot Muhammed-tegningene). Hun avslutter imidlertid med en serie retoriske spørsmål som blir hengende i lufta. Det første er: «Ønsker vi et samfunn der rasjonalitet er viktigere enn religion?»Svaret på dette kan i vårt samfunn aldri bli noe annet enn JA. Vi har, på det punktet i historien vi nå befinner oss, tilegnet oss for mye kunnskap og erfaring til at vi kan tildele rasjonaliteten en plass nederst ved bordet eller ved utgangen. Det er ingen som med vettet i behold vil hevde at religion er tilstrekkelig som ramme for å forstå den verden vi lever i.

«HVOR ENKEL blir ikke meningen med livet da!» utbryter Thomassen. Nei, det er ikke rasjonaliteten som forenkler tilværelsen. Snarere ser vi at religionens varemerke ofte er å tildele mening der det ikke finnes noen. Vi kan eksempelvis se det reklameres med «Ei avis med mening», ditt og datt «med mening» - bare fordi det har et kristent eller religiøst stempel. Det kan virkelig kalles enkelt eller billig.Religionens funksjon er å hjelpe oss å leve med smerten over den grunnleggende meningsløsheten i tilværelsen - hvis vi synes vi trenger hjelp til det. Ingen, heller ikke religionene, har noe svar på hvorfor vi befinner oss her på jorda. Ingen har noe svar på hvorfor vi ikke klarer å leve i fred, men gjør livet uutholdelig for hverandre. Gjennom denne meningsløsheten navigerer mennesket, med sin rasjonalitet og med sin religiøsitet. Utfordringen for oss alle er å finne ut hvor grensene går mellom disse to. Her finnes det ulike svar, men ikke kall noen av dem for meningen med livet.