HVA SKAL TIL: Erna Solberg besøkte nylig førsteklassingene som skulle begynne på Jar skole. Nå har hennes regjering satt ned et utvalg for å se hvorfor jentene ofte gjør det bedre i klasserommet. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
HVA SKAL TIL: Erna Solberg besøkte nylig førsteklassingene som skulle begynne på Jar skole. Nå har hennes regjering satt ned et utvalg for å se hvorfor jentene ofte gjør det bedre i klasserommet. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Kommentar gutter i skolen

Gir skolen for lite rom til guttene?

Et nytt utvalg skal undersøke hvorfor jentene fosser fra guttene i skolen.

Kommentar

Guttene trenger hjelp. På skolen sakker de av i alle fag unntatt gym. De dropper oftere ut av videregående og er en krympende minoritet på prestisjestudiene. Derfor er det på sin plass når regjeringen nå setter ned et utvalg for å se nærmere på kjønnsforskjellene i skolen, hva som forårsaker dem, og hvordan de som takler skolegangen dårligst, kan få assistanse.

Samtidig er ikke dette nødvendigvis noe som sier noe særskilt om det norske samfunnet. Over hele den vestlige verden er tendensen den samme. Det kan tyde på at etter hvert som likestillingen mellom kjønnene er blitt bedre innarbeidet i disse samfunnene, viser skolen seg å være en arena der jenter føler seg mer hjemme enn gutter. Etter beseiringen av de kulturelle forventningene som tilsa at gutter skulle forsørge familien og pleie karrieren, mens kvinner først og fremst skulle være omsorgspersoner på livstid, er det lite som holder jenter tilbake, akademisk sett. Og da fosser de fremover.

Allerede kommer det velmente forslag til hva som kan eller bør bli konklusjonene til utvalget som skal ledes av Camilla Stoltenberg. Professor ved Handelshøyskolen Katrine Løken skriver i Dagens Næringsliv at forskning tyder på at gutter ville tjene på å begynne på skolen enda tidligere enn i dag. I en slik debatt må alle undersøkelser tas inn med et åpent sinn, men det er verd å peke på at det å frata barn et år med en friere og mer lekende hverdag har en betydelig kostnad. Dessuten finnes det forskning og ikke minst erfaringer fra lærere og psykologer som ser andre mønstre anbefaler andre måter å gå frem på.

Kanskje er det ikke så rart at jenter, som fra de er ganske små barn har spill med relasjoner og fortrolige samtaler som en sentral del av leken seg imellom, har lettere for å sitte stille og fordype seg i en bok eller en lekse. Mange gutter, som leker på en mer konkurranspreget og fysisk måte, vil streve mer med den typen oppførsel som skolen krever. Den amerikanske psykologen og forskeren Michael Reichert har lagt merke til at skoletimer som gir rom for å bevege seg, eller som inneholder en form for konkurranse eller debatt, ofte virker stimulerende på gutter.

Også den norske skoleforskeren Thomas Nordahl har pekt på at jenter virker mer bekvemme i elevrollen enn gutter. Han har skrevet om hvor viktig det er for en elev å ha et godt forhold til læreren — og at lærere jevnt over tenker at jenter er mer tilpasningsdyktige, mens gutter forventes å være i opposisjon. Dette kan være med på å prege i hvilken grad guttene ønsker å leve opp til lærerens normer og forventninger. Tre av fire lærere i barneskolen er kvinner. At jenter har flere lærerskikkelser å identifisere seg direkte med en gutter, kan også være en av årsakene til at de trives bedre på skolen.

Spørsmålet om hvordan skolen er innrettet er med andre ord minst like viktig som når elevene blir en del av den. Det kan hende noe må gjøres med øynene som ser, og forventningene som stilles til jenta som kan sitte stille i tre kvarter og gutten som strever med å være i ro i ti minutter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.