Gir ut usensurert Kerouac

Jack Kerouacs klassiker «On the Road» fra 1957 er delvis sensurert av forlaget.

(Dagbladet.no): Nå har Kerouacs arvinger signert en kontrakt med Viking, eid av Penguin i USA, for å gi ut den uredigerte versjonen av boka. De håper å få den ferdig til 50-årsjubileet neste år, melder USA Today.

- Hendelser i den originale versjonen ble redigert vekk av den trykte versjonen på grunn av sensuren på den tida. Hele avsnitt er krysset ut og ekskludert fra den trykte versjonen, forteller John Sampas, som styrer arven etter Kerouac, til USA Today.

Noen av de sensurerte delene handler om narkotika og sex.

På veien i USA

På norsk er boka utgitt som «På kjøret» av Tiden Norsk Forlag. Olav Angell oversatte boka i 1992.

- Det var seint! Hva skyldtes det?

- Det var nok ren sløvhet, sier Angell til Dagbladet.no. Angell var en del av den norske beatkulturen, og svært opptatt av den amerikanske litteraturen i 60- og 70-åra.

Han har oversatt klassikere som «Howl» av Allen Ginsberg, flere bøker av Richard Brautigan, «Naked Lunch» har blitt til «Naken lunsj» ved hjelp av Angell. Også Charles Bukowski har fått norsk stemme gjennom Angell.

REISER I USA: Da Kerouac skrev «On the Road», teipet han slutten av ett ark med begynnelsen på det neste.
Det 40 meter lange manuskriptet fraktes stadig fra museum til museum i USA, litt sånn som Kerouac reiste i hjemlandet sitt. Foto: SCANPIX
REISER I USA: Da Kerouac skrev «On the Road», teipet han slutten av ett ark med begynnelsen på det neste. Det 40 meter lange manuskriptet fraktes stadig fra museum til museum i USA, litt sånn som Kerouac reiste i hjemlandet sitt. Foto: SCANPIX Vis mer

- Jeg var liksom oppi det der, sier Angell forsiktig.

Sammen med Jan Erik Vold reiste Angell rundt i USA i tre måneder for å lage et USA-nummer av Vinduet. De banket på dører og endte opp med å feste og snakke litteratur og jazz med disse forfatterne som raskt ble legender.

- Vi ble tatt imot med åpne armer. Både Jan Erik og jeg var opptatt av jazz, og dette førte oss over til beatlitteraturen. Vi levde med og av og for dette, vi ville gjerne spre budskapet.

- Hva var egentlig budskapet?

- At du skulle være fri, ikke ha respekt for de eldre. At den nye litteraturen ikke skulle være bundet av gamle tradisjoner. Det skulle være en begeistringens ekstase, forteller Angell.

- Men tilbake til «On the Road». Hva var de største utfordringene med å oversette boka?

- Kerouac skapte et nytt språk i den amerikanske lyrikken, så gjaldt det å finne tonen og sjargongen på norsk, sier Angell.

Stjal boka

Han peker på at boka er full av slang, en del av språket Angell alltid har vært opptatt av.

- Norsk slang er til en viss grad preget av jazz. Jazzen ga språket en masse spesielle ord. Disse gikk over til beatgutta og ga dem et driv og et tempo som var helt nytt og som de ble fascinert av, forteller forfatteren som har vært leder i Norsk Jazzforbund og tidligere utgitt et norsk slangleksikon.

Olav Angell har førsteutgaven av «On the Road» hjemme i hylla.

- Jeg fant originalen på kontoret til Cappelen. De hadde fått boka sendt fra en agent i København, men altså takket nei til tilbudet. Så den stjal jeg frekt, humrer Angell.

- Har du den ennå?

- Ja, selvfølgelig! Det er min mest verdifulle bok.

Fullt av kaffeflekker

Jack Kerouac skrev beatgenerasjonens kultklassiker i 1951, forholdsvis høy på kaffe og amfetamin.

Boka er en slags gjenfortelling av en planløs reise han foretok gjennom det nordamerikanske kontinentet. Teksten ble skrevet i en slags stream of consciousness, der Kerouac teipet sammen hver sideslutt med neste sidetopp.

Dokumentet ble altså et langt, langt dokument; ifølge USA Today er det 40 meter langt og fullt av kaffeflekker.

Dagbladet.no har ikke lyktes å få kjennskap til om den nye versjonen blir utgitt i sin helhet på norsk, men blir det det, oversetter gjerne Olav Angell den. Igjen.

Psst! Har du hørt Kerouac lese «On the Road»? Han har nemlig spilt den inn, og det er sterkt og det er flytende og det er rørende.

På norsk finnes «På kjøret» som lydbok med Mads Ousdal og han har en kjempestemme han, altså. Men her har du min anbefaling: Kerouac selv.

UDØDELIG: - Det finnes fremdeles interesse for beatkulturen. Og «Jack Kerouac», det navnet, er jo udødelig, sier Olav Angell, som oversatte «On the Road» til norsk.
OVERSATTE KEROUAC - Jeg leste mye amerikansk litteratur og hadde personlig kontakt med mange av forfatterne, jeg hadde folk jeg kunne spørre, sier Olav Angell (straks 74) om hvordan det var å oversette beatlitteraturen til norsk.