Gir vi Krekar, Fjordman og Snowden den debattkvaliteten de prinsipielt fortjener?

William Nygaard om ytringsfrihet og feighet.

UTFORDRENDE SAK: Bør Norge, som et åpent og demokratisk samfunn, være i stand til å beskytte Edward Snowden og la idealistisk varsling vinner over rå stormaktspolitikk? Foto: The Guardian / Reuters / NTB Scanpix
UTFORDRENDE SAK: Bør Norge, som et åpent og demokratisk samfunn, være i stand til å beskytte Edward Snowden og la idealistisk varsling vinner over rå stormaktspolitikk? Foto: The Guardian / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Meninger

IDEER: Ytringsfriheten er under kontinuerlig press. Dens kår omfatter et globalt, nasjonalt og individuelt nivå. Og alle henger sammen.

Forenklet — ytringsfriheten fremmes ved vårt menneskelige behov for frihet — som en universell dimensjon i livene våre.
Den innskrenkes ved politisk forfølgelse, overvåkning, korrupsjon, grådighet, religiøse konflikter, intellektuell uredelighet og ikke minst politisk feighet — og med reaksjoner som selvsensur og unnfallenhet overfor det politisk korrekte.

Det globale perspektivet angår oss alle fordi det viser en tettere verden og utfordrer forskjeller, også politisk hjemme. Velstandsforskjeller, uro, medieteknologi og lettere mobilitet skaper vår tids folkevandring, en annerledes bevegelighet og nærhet som på en ny måte gjør hele verden til våre naboer eller mulige medborgere. En kamp for demokratiske verdier i eget land er et globalt anliggende og omvendt.

Vi lever i en tid med færre kriger enn noen gang i historien. Men krigene har fått en annen form. Terrortrusselen har et globalt perspektiv og er som en langsiktig strategi å regne.

Etter Jernteppets fall så vi et lovende tøvær for demokratiprosesser i tidligere Sovjet-stater, men i mange har mye slått kontra. Eksempelet Hviterussland viser hvordan makten privatiseres av en politisk elite som utvikler en autoritær og isolert statskapitalisme. Vesten later som intet og lar feigt et ishockey-VM gjennomføres knapt uten protest.

Den arabiske våren var et bekreftende varsel om menneskers behov for den individuelle frihet, hvor sosiale medier med dagens teknologi lynraskt mobiliserer massene til demonstrasjoner. Hvilket demokratisk håp det er for dagens Egypt, gjenstår å se. Avstanden fra arabiske land og tidligere Sovjet-stater til Tyrkia er ikke lang og angsten for folkets frie ytring over de sosiale medier gjentar seg.

Det er som den tyrkiske statsministeren i frykt uttalte, gjengitt i tyrkiske Daily News 8—9. juni: «Fenomenet kalt sosiale medier er en problemskaper i samfunnet i dag».

Det fascistoide tyrkiske regime viser sitt sanne ansikt når vi ser politivolden mot den seinere tids lovlige demonstrasjoner. Tyrkias løpende brudd på menneskerettigheter er spektakulære og innstramningene er tiltakende med et brutalt politi og et oppløst rettsvesen som redskap.

Tyrkia framstår på den ene siden som den moderne og velstående muslimske staten med lange kulturelle tradisjoner. Samtidig kan intet land i verden registrere flere fengslinger og overgrep mot opponenter, ikke minst av forfattere, journalister og forleggere, mer enn i Irak og Kina. Norske politikere vil måtte reagere med skarpere markeringer mot overgrepene i respekt for menneskerettigheter generelt og med den etiske overføringsverdi det har for vårt eget land, helst som internasjonale pådrivere. Ja, kan vi på kort og lang sikt samhandle med eller være turist i et rettsløst samfunn som Tyrkia? Hva skyldes vår unnfallenhet?

Et annerledes eksempel på ytringsfrihetens globale dilemma med eksistensiell betydning for Norge er Afghanistan. Der har oppofrende norsk innsats mot terror og for demokratiske verdier kostet unge soldatliv. Krigsinnsatsen har vært en katastrofe. USA førte en krigsstrategi mens ISAF-landene ønsket fredsarbeid. Samordningen ble kaotisk og ingen turte reelt å protestere mot overmakten USA. Politisk feighet kan vi trygt kalle dette.

Da Kai Eide som FNs mann i Kabul prøvde å si fra, fikk han nærmest sparken. Skal vi nå trekke oss ut i beskyttet flokk i stedet for å gjøre noe selv som endelig kan nytte? Å lede an fra 2014 for en omprioritert langsiktig støtte til det afghanske sivilsamfunnet ville være et eksempel på en norsk rikspolitisk sak ute — som forsvarer ytringsfrihet og humane verdier hjemme. Hvem tør ta initiativet?

Ytringsfrihet hjemme eller ute bygger på en prinsipiell dimensjon — toleransen for ulike syn og kravet om en saklig debatt og intellektuell redelighet. Rom for verdi-, menings- og trosforskjeller er en avgjørende grunnverdi og forutsetter at både rettspraksis og politiske rammer etterlever vårt offisielle rammeverk. I et moderne samfunn som Norge blir en slik grunnforståelse avgjørende fra de prinsipielle til illustrerende enkeltsaker. Jeg nevner tre ferske og utfordrende saker som mulla Krekar og hans retorikk, Fjordman-støtten fra Fritt Ord og Edward Snowden som varsler. Debattenes kvalitet i slike saker får alvorlige konsekvenser.

Mulla Krekar fikk sitt liv endret etter den kontroversielle lanseringen av boka om hans liv og den turbulente debatten som fulgte (2004). Ble opplevelsen for ham en konfrontasjon mellom ulike kulturer og nedvurdering av hans integritet som han ikke håndterte? Gikk vi glipp av en profilert islamsk debattant og religiøs fornyer hjemme og ute? Selvsensurerte vi den innledende nasjonale debatten om Krekar eller ble den politisk ukorrekt med sine feministiske innslag? Hadde domstolen kunnskap og mot til å forstå hans ytringsretorikk, temperament og bakgrunn?

I debatten om Fritt Ords
støtte til Fjordmans bokutgivelse maktet mange ikke å skille prinsipielt mellom følelser om mannens ståsted og Fritt Ords tilskudd til boka — nettopp for å styrke et mer åpent og demokratisk samfunn. En sortering av støttekandidater etter «akseptabelt» innhold ville umuliggjøre institusjonens eksistens. Fritt Ord foretar årlig tre hundretalls tildelinger av støtte til bøker og totalt cirka tusen til de samlede støtteprosjekter i 2012. Å protestere mot en nøytral støtte viser manglende forståelse for ytringsfrihetens nødvendige krav til transparens og likebehandling av meningsforskjeller.

Snowden-saken går om beskyttelse av en varsler i forsvar mot utrygg rettsforfølgelse med dødsstraff som mulig konsekvens ved USAs bruk av en spionanklage. Bør Norge som et åpent og demokratisk samfunn være i stand til å beskytte en varsler, hvor idealistisk varsling vinner over rå stormaktspolitikk? Formelle grep for å stoppe en asylsøknad er alltid mulig.

Men prinsipielt og i sin intensjon er det uakseptabelt og i strid med menneskerettighetene, hvis norske myndigheter benytter formelle vikarierende argumenter for å avskjære beskyttende opphold før alle fakta er på bordet.

Frykten for represalier selv fra en alliert holder ikke og er kontrær til menneskerettighetenes intensjon, hvis det i en stormakt utvikles en ukultur, ja, en «paranoia», som kommer i strid med demokratiske rettigheter og vår individuelle frihet. Menneskerettsorganisasjoner har som plikt å være årvåkne mot slike trusler. Norge er et land som bør gå foran og skjære gjennom internasjonal dobbeltmoral, mangslungne samarbeidsforhold til tross.

Vi har sett at terrorfrykt, makt og avansert teknologi kan føre til misbruk av overvåkning over landegrenser. Hvor går grensene for muligheter og hva kan vi etisk tillate i et fritt samfunn?

Menneskerettighetserklæringen er den universelle veiviser og krever for oss politisk vilje bak slagordet «mer åpenhet og mer demokrati». Håpet ligger i troen på ytringsfrihetens styrke som en naturgitt menneskelig egenskap; at det som hindrer i det lange løp vil måtte vike for styrken i det naturgitte. Ansvaret er vårt eget, med nasjonale og globale nivåer for hvor trygge og frie våre samfunn skal være og for kvaliteten i vår hverdag.

UTFORDRENDE SAK 2: Hadde norsk domstol kunnskap og mot til å forstå mulla Krekars ytringsretorikk, temperament og bakgrunn? Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
UTFORDRENDE SAK 2: Hadde norsk domstol kunnskap og mot til å forstå mulla Krekars ytringsretorikk, temperament og bakgrunn? Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.