Girl Happy

De vil lage smart pop, men mislykkes.

CD: Girl Happy har en noe svartere framtoning enn mange andre «ville» og «gærne» norske pastellpopband, soundet deres er 70 prosent pompøs og småarty 80-tallspop, 20 prosent snill grønsj og 10 prosent kjedelig balladeri. De klarer aldri å følge opp sine beste anslag eller mest løfterike introer. De får aldri maks ut av sine potensielt mest karismatiske refrenger. De overproduserer, hviner og kåler det til, uten øre for at det enkle gjerne er det beste. Resultatet er en lukket popmusikk, uten åpne flater, luft og lys. Gruppas småambisiøse og for så vidt sympatiske forsøk på smart popmusikk må derfor betraktes som mislykket.