Girls Aloud

Bra-til-å-være-reality-pop.

CD: Man har så lave forventninger til artister fra «Idol» og liknende konkurranser at det skal ganske lite til for å overraske positivt: Bra låter, smart produsent og ikke minst litt god smak - hele forskjellen på Kjartan Salvesen og Margaret Berger. Slik er engelske Girls Aloud blitt realitygruppa det er lov å like for dem som egentlig ikke liker slikt. Avisspaltisten (og eks NME-anmelder) Julie Burchill har lagt sin elsk på gruppa, jentene dater Premier League-spillere og på toppen av det hele fronter de på sin andre plate fabrikkpop man ikke bør kimse av: parfymerte hits på kanten av det banale og irriterende fengende.

Albumet tar seg til og med opp i andre halvdel, den råtøffe «Graffiti My Soul» er et høydepunkt. Selv deres noe sukkersøte omgang med Pretenders-sviska «I\'ll Stand By You» er et over gjennomsnittlig begavet låtvalg.