- Giske bestemmer at Vigrid skal slippe til på NRK

NRK kan bli en politisk søppelplass, advarer professor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Kulturminister Trond Giske har bestemt at NRK-reglene skal endres, for å sikre at også mindre partier blir omtalt redaksjonelt i forbindelse med valgkampen. Giske gjør dette for å omgå en dom fra menneskerettighets-domstolen i Strasbourg, som åpnet for politisk tv-reklame.

Professor Frank Aarebrot mener konsekvensen av Giskes forslag blir at han pålegger NRK å gi redaksjonell omtale til Vigrid, som stiller liste i Buskerud. Dette ifølge Bergens Tidende.

- Giske må senke skuldrene, for dette begynner å bli latterlig. Det kan ikke være noen prioritert oppgave for en AP-statsråd å gi Vigrid sendetid på NRK, sier Aarebrot til Dagbladet.no.

- Ingen skam å snu
Aarebrot mener det er noe gammelmodig over Giske, og at redselen for politisk reklame på tv likner redselen politikerne i sin tid hadde for fargefjernsyn. Han viser til at alle andre reklameforbud - reklame rettet mot barn og for alkohol og tobakk - gjelder alle medier. Forbudet mot politisk reklame gjelder derimot bare tv.

- Dette fordi det eksisterer en gammel forestilling om at tv er et så spesielt kraftfullt medium. Likevel blir dette noe spesielt når annenhver kandidat legger ut videoer av seg selv på Youtube og annonserer fritt med video på internett.

KRITISK: Professor Frank Aarebrot mener Trond Giske virker bakstreversk, og at han har dummet seg ut i sin kamp mot politisk reklame på TV. FOTO: SCANPIX
Foto: Marit Hommedal / SCANPIX
KRITISK: Professor Frank Aarebrot mener Trond Giske virker bakstreversk, og at han har dummet seg ut i sin kamp mot politisk reklame på TV. FOTO: SCANPIX Foto: Marit Hommedal / SCANPIX Vis mer

- Hva bør Giske nå gjøre?

- Vi har kommet i den ulykksalige situasjonen at vi nok en gang må minne en statsråd på at det ikke er noen skam å snu. Han er i ferd med å rote seg inn i et uføre som er helt håpløst.

- Det er klart Kringkastingssjefen ikke kan leve med et påbud om å gi sendetid til enhver tulling som TV 2 ikke vil ha i studio. Da vil NRK bli den politiske søppelplassen til TV 2 - og det kan hverken Bjerkaas eller NRKs journalister leve med.

- Dette styrer vi
Den nye teksten som Giske vil ha inn i NRK-plakaten lyder som følger:

NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas avviser imidlertid at denne presiseringen vil få noen som helst betydning for NRKs valgkampdekning til høsten.

BER GISKE OM Å SNU: Trond Giske må snu i saken, mener mediefolk og politiske motstandere. 
Foto:  Berit Roald / SCANPIX
BER GISKE OM Å SNU: Trond Giske må snu i saken, mener mediefolk og politiske motstandere. Foto: Berit Roald / SCANPIX Vis mer

- Nei. Dette styrer vi. Det er vi som er redaktører. Et helt avgjørende poeng med redaksjonell frihet og uavhengighet er at det er vi som skal bestemme kriteriene for valgkampdekning, sier Bjerkaas til Dagens Næringsliv.

TV 2 i tenkeboksen
TV 2 har varslet at de innen kort tid vil avgjøre om de kommer til å følge Giskes fortsatte forbud mot politisk tv-reklame.

Jurist Kyrre Eggen - som førte den opprinnelige saken for Menneskerettighetsdomstolen - sier til DN at en kanal som nå sender en politisk tv-reklame, og deretter blir straffeforfulgt, kommer til å vinne saken i retten.

Frank Aarebrot mener Trond Giske nå må se på alternative løsninger. Man kan for eksempel åpne for politisk reklame, men forby reklame der partiene får kaste skitt på hverandre.

FÅR TALETID?: Tore Tvedt stiller til valg i Buskerud. Giskes pålegg om å gi mindre partier taletid på NRK kan i ytterste konsekvens virke til Vigrids fordel, mener Frank Aarebrot.
FÅR TALETID?: Tore Tvedt stiller til valg i Buskerud. Giskes pålegg om å gi mindre partier taletid på NRK kan i ytterste konsekvens virke til Vigrids fordel, mener Frank Aarebrot. Vis mer

Eller se på andre modeller, for eksempel en man hadde i Tyskland tidligere. Her ble reklamene definert som informasjonsvideoer av statskanalen ARD, og vist i sammenheng med nyhetssendinger der partiene fikk lik sendetid.

Dette ved siden av at det ble åpnet for politisk tv-reklame hos den kommersielle konkurrenten, der det var betalingsevnen som avgjorde hvor lang sendetid partiet fikk til å framføre sitt budskap.

 



Striden om politisk reklame

* Kringkastingsloven forbyr reklame for livssyn eller politiske budskap på fjernsyn, et forbud som opprinnelig ble lansert i 1984 i en offentlig utredning om kringkastingsreklame.

* Etter at TV 2 våren 1995 viste en film fra Akademikernes Fellesorganisasjon, kom debatten om politisk TV-reklame i gang for alvor.

* Motstanderne av forbudet mener det strider mot Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet og Menneskerettighetskonvensjonens paragraf 10.

* Tilhengerne mener forbudet tjener ytringsfriheten siden de anser TV som et sterkere medium enn andre og at ikke alle vil ha råd til TV-reklame.

* TV 2 viste både i 1997 og 1999 reklamefilmer for Fremskrittspartiet, for å utfordre forbudet.

* Under lokalvalget 2003 viste TV Vest tre korte reklamesnutter for Rogaland Pensjonistparti, mens TV 2 viste en ny reklamefilm for Fremskrittspartiet. Begge ble ilagt bot av Medietilsynet, en bot TV Vest nektet å betale.

* TV 2 valgte å betale boten, blant annet fordi det lå an til at forbudet sto for fall politisk. Men i 2006 satte den rødgrønne regjeringen foten ned for et lovforslag fra Bondevik II-regjeringen som åpnet for politisk TV-reklame.

* TV Vest tapte sine påfølgende rettssaker etter å ha anket helt til Høyesterett. I 2005 anket TV-kanalen saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som valgte å prøve forbudet opp mot ytringsfriheten.

* Saken ble behandlet i åpen rett i Strasbourg torsdag 26. juli i fjor, og 11. desember 2008 fikk TV Vest medhold i saken.

* Regjeringen hadde tre måneder på å bestemme seg for å be om at saken tas opp til behandling i plenum av alle de 17 dommerne i Strasbourg, noe det er anledning til i særlig prinsipielle saker. 11. mars ble det kjent at regjeringen ikke tar saken videre.

* Avgjørelsen vil trolig få betydning for lignende forbud i Storbritannia og Irland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer