Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Metoo

Giske ble ikke felt av pressen

Metoo er altfor stort til å reduseres til det som skjedde etter dansingen på Bar Vulkan.

TRAKK SEG: Trond Giske ble ikke felt av pressen. Han ble bedt om å trekke seg fra sine verv i Arbeiderpartiet etter at styret behandlet en rekke varsler mot ham. Senere, i Bar Vulkan-saken, ble han jaktet på av pressen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TRAKK SEG: Trond Giske ble ikke felt av pressen. Han ble bedt om å trekke seg fra sine verv i Arbeiderpartiet etter at styret behandlet en rekke varsler mot ham. Senere, i Bar Vulkan-saken, ble han jaktet på av pressen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

Etter at Dagbladet publiserte min kronikk om et ensidig panel på Svarte natta-konferansen, har det kokt i kommentarfeltene. Disse forsøkene på avsporing blir jeg ikke med på.

Ida Eliassen-Coker
Ida Eliassen-Coker Vis mer

Etter å ha lest arrangørens svar i Dagbladet 28. oktober, heller jeg mot at det er tankeløshet som har ført til at denne debatten er satt opp. Amund Trellevik, styreleder for Svarte Natta-konferansen, skriver i innlegget «Mediemakt er også makt» at «Det er viktig at folk som felles av pressen også får komme med sin historie.» At Trond Giske «også må få komme med sin historie.»

Kjenn litt på den.

Videre skriver styrelederen at Giske og de andre er invitert for «å fortelle om deres opplevelser med pressens håndtering av metoo.» Ja, det er viktig å granske pressen og det er viktig å lytte til de som står i mediestorm, alltid. Men hvis dette skal være en debatt om pressens dekning av metoo, blir debatten skeiv helt fra start når premissene legges av to menn som ser på seg selv som ofre for pressens metoo-dekning. Og til alt overmål kaller de den «Hva gikk galt da pressen dekket #metoo?».

Trellevik påstår at jeg ikke har gjort selv de enkleste undersøkelser av fakta før jeg hamrer løs. Jeg har gjort både enkle og mer avanserte undersøkelser. Og jeg har gjort en feil: Jeg sjekket ikke siste status på programmet før jeg sendte inn innlegget. Nå er det satt opp en del 2 med noen mer nyanserte stemmer. Men feilen min endrer ikke poenget med kritikken min, for de som er satt opp på del 2 kan ikke balansere slagsiden i debatten som Giske, Virtanen, Makboul og Gerhardsen med all sannsynlighet skaper.

Deltakerne er heller ikke representative for de impliserte i hele metoo. De som mangler i denne debatten er de som endelig har våget seg fram og fått sine historier hørt i media. Og hva med alle de som tidligere har prøvd å varsle, men som har fått høre at «sånn er det her, ikke ta det så alvorlig»? Det er DEM metoo handler om, det er for dem pressedekningen av metoo er aller, aller viktigst. De er ikke representert i det hele tatt.

I konferanseprogrammet beskrives Giske og Virtanen som «to personer som begge ble felt av #metoo-journalistikken (...)» Men vet du hva? Giske ble ikke felt av pressen. Han ble bedt om å trekke seg fra sine verv i Arbeiderpartiet etter at styret behandlet en rekke varsler mot ham. Senere, i Bar Vulkan-saken, ble han jaktet av pressen på måter som strider mot presseetikken. Men det vi ikke må glemme er at Bar Vulkan-saken ikke var en metoo-sak.

Metoo er altfor stort til å reduseres til det som skjedde etter dansingen på Bar Vulkan. Men på grunn av pressens feilgrep i Bar Vulkan-saken, står vi i fare for å miste det aller viktigste fra metoo, nemlig at pressen tar varsler og historier om maktmisbruk på alvor for første gang.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media