Åpning av Nasjonalmuseet:

Giske-grep løste kjempefloke

I dag åpner det nye Nasjonalmuseet, et av Norges mest omdiskuterte bygg. Situasjonen kunne vært en helt annen uten Trond Giskes spenstige «hestehandel» i 2008.

«HESTEHANDEL»: Da Trond Giske var kulturminister, sørget han og daværende byrådsleder i Oslo, Erling Lae, for å løse en vrien tomtekabal for kultur-Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB
«HESTEHANDEL»: Da Trond Giske var kulturminister, sørget han og daværende byrådsleder i Oslo, Erling Lae, for å løse en vrien tomtekabal for kultur-Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg gleder meg. Det har vært en lang reise med mange diskusjoner, men nå står bygget der. Det er noe vi etterlater oss til kommende generasjoner, og som helt sikkert blir til glede for både den norske befolkning og for tilreisende, sier Trond Giske (55) til Dagbladet.

På mange måter settes det et punktum med 55-åringens besøk på museet denne lørdagen.

For da trønderen, som nå leder Ap's nest største lokallag Nidaros sosialdemokratiske forum, var kulturminister, havnet han midt i smørøyet av debatten om Nasjonalmuseets framtid.

VERDENSKJENTE VERKER: Edvard Munchs «Madonna», «Livets dans» og en av de to malte versjonene av ikoniske «Skrik» er blant noen av verkene som stilles ut i det nye Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet
VERDENSKJENTE VERKER: Edvard Munchs «Madonna», «Livets dans» og en av de to malte versjonene av ikoniske «Skrik» er blant noen av verkene som stilles ut i det nye Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet Vis mer

Det nye Nasjonalmuseet ved Vestbanen i Oslo åpner dørene klokka 13.00, etter at både dronning Sonja og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har bidratt til å offisielt åpne bygget en time tidligere.

Det nye museet kan smykke seg med tittelen «Nordens største kunstmuseum», og inneholder kunst fra de tidligere separate utstillingene i Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet. I tillegg vil museet ha plass til skiftende utstillinger fra inn- og utland i «Lyshallen».

GRUNNSTEIN: Dronning Sonja og kronprinsesse Mette Marit la ned den første grunnsteinen i det nye Nasjonalmuseet i 2016. Foto: Andreas Fadum / Se og Hør
GRUNNSTEIN: Dronning Sonja og kronprinsesse Mette Marit la ned den første grunnsteinen i det nye Nasjonalmuseet i 2016. Foto: Andreas Fadum / Se og Hør Vis mer

Etter en tidvis turbulent og langvarig bygge- og flytteprosess, skal folk endelig få bivåne ikoniske verker som «Skrik», «Brudeferd i Hardanger» og «Vinternatt i Rondane» igjen.

Nasjonalgalleriet, hvor disse var utstilt, har vært stengt siden januar 2019.

Løste ei floke

Året er 2008. Giske og daværende byrådsleder i Oslo, Erling Lae, kunngjør på en pressekonferanse at det nye Nasjonalmuseet skal bygges på Vestbanetomta i Vika.

NORDENS STØRSTE: Det nye Nasjonalmuseet på Vestbane-tomta er Nordens største kunstmuseum. På toppen troner «Lyshallen». Foto: Nasjonalmuseet
NORDENS STØRSTE: Det nye Nasjonalmuseet på Vestbane-tomta er Nordens største kunstmuseum. På toppen troner «Lyshallen». Foto: Nasjonalmuseet Vis mer

Opprinnelig var det planlagt å bygge et kulturkvartal med Deichmanske hovedbibliotek, Stenersenmuseet og Munch-museet her, men nå skal staten og Oslo kommune gjøre en «byttehandel». Staten får derfor tilbud om å kjøpe tilbake Vestbanetomta fra kommunen til 172 millioner kroner.

- Hva tenker du i dag om den kanskje største «hestehandelen» i din tid som kulturminister?

- He, he. Det var den løsningen Erling Lae og jeg til slutt ble enige om. Vi fant fram til en god løsning gjennom godt samarbeid. Det viktigste var at vi løste en fastlåst situasjon. Det gjorde at man både fikk en sentral tomt Nasjonalmuseet, i tillegg til at man fikk løst floken rundt plasseringen av Munch, forklarer Giske.

PRESSEKONFERANSE: Daværende byrådsleder Erling Lae og den gang kulturminister Trond Giske kunngjorde det mulige tomtebyttet for Nasjonalmuseet og Munch-museet i 2008. Foto: Morten Holm / NTB
PRESSEKONFERANSE: Daværende byrådsleder Erling Lae og den gang kulturminister Trond Giske kunngjorde det mulige tomtebyttet for Nasjonalmuseet og Munch-museet i 2008. Foto: Morten Holm / NTB Vis mer

Hvor ideen om tomtebyttet opprinnelig kom fra, er han fortsatt usikker på.

- Det var vel egentlig noen i embetsverket som spilte inn ideen om å kjøpe tilbake tomta, og dermed bidra til at Munch-floken løste seg. Den gang hadde jo ikke byrådet flertall i for å bygge noe Munch-museum på Vestbanen, men det kunne være et mulig flertall for å bygge det i Bjørvika. Det var altså gjennom embetsverket jeg fikk høre om muligheten, men hvor de hadde fått ideen fra, det vet ikke jeg, sier Giske.

- Forståelig ønske

På den tiden raste debatten rundt begge bygg - var det virkelig nødvendig å flytte noen av dem? Ja, ble det endelige svaret. Munch endte i Bjørvika og Nasjonalmuseet på Vestbanetomta. Noen vil nok fortsatt være uenige i det.

At flere den gang kjempet for å beholde Nasjonalgalleriet i lokalet på Tullinløkka, skjønner Giske fortsatt.

OPERA OG MUNCH: Munch-museet ble bygget ved Operahuset i Bjørvika. Her er både operaen og Munch-museet dekorert i blått og gult, i regi av Norsk teater- og orkesterforening (NTO), til støtte for Ukraina i mars 2022. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
OPERA OG MUNCH: Munch-museet ble bygget ved Operahuset i Bjørvika. Her er både operaen og Munch-museet dekorert i blått og gult, i regi av Norsk teater- og orkesterforening (NTO), til støtte for Ukraina i mars 2022. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

- Det var et ønske som var veldig forståelig. Fra posten som kulturminister var det heller ikke et brennende ønske om å bruke mange milliarder på et nytt bygg. Vi hadde mer enn nok å bruke kulturpengene på, men den gangen var det faglige rådet fra Statsbygg veldig tydelig på at et nybygg var bedre for å ivareta kunsten enn en rehabilitering av Nasjonalgalleriet ville være, sier han, før han raskt legger til:

- Det er det, den dag i dag, delte meninger om. Jeg har ikke noe grunnlag for å overprøve den faglige vurderingen, men jeg håper jo virkelig at man også bruker det gamle Nasjonalgalleriet til gode kulturformål. For både det, og Kulturhistorisk museum, er viktige landemerker i Oslo.

I januar i år kom andre del av Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseets-rapport på mulighetsstudie for nasjonalgalleri-bygningen utført på oppdrag fra Kulturdepartementet. Målet er å finne en god løsning for å ta vare på, og videreutvikle, den ærverdige bygningen for kommende generasjoner.

NASJONALGALLERIET: Flere kjempet for å beholde Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. De gamle lokalene stengte dørene i januar 2019. Foto: Heiko Junge / NTB
NASJONALGALLERIET: Flere kjempet for å beholde Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. De gamle lokalene stengte dørene i januar 2019. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Kraftig kostnadssmell

I dag er Giske imidlertid strålende fornøyd med museets plassering.

- Det er den mest sentrale tomta i Norge, og det gjør at kunsten er meget tilgjengelig, og at vi viser som nasjon at kunstarven er noe som er så viktig at vi gir den den plassen vi fortjener, konstaterer politikeren.

I sin tid anslo Giske at det nye Nasjonalmuseet ville koste om lag to milliarder kroner. Den summen måtte ganges med tre, og vel så det. Prislappen for nybygget endte på over 6,1 milliarder kroner.

«SKRIK»: I Munchmuseets magasin er de nøye med hvordan de behanlder «Skrik» av Edvard Munch. Reporter: Mathilde Lea. Video: Christian Roth Christensen. Klipp: Ingebjørg Iversen Vis mer

- Det er alltid beklagelig med den type prosjekter, at det blir overskridelser. Jeg har ikke fulgt det tett nok i ettertid til å vite hva alt skyldes. På den annen side, så har vi vel nå i underkant av 12.000 milliarder på Oljefondet, og det å bygge et slikt bygg er jo ikke et forbruk, det er en god investering, argumenterer Giske.

I prosessens spede begynnelse var ønsket at museet skulle stå ferdig til Norges 200-årsjubileum i 2014. Slik ble det absolutt ikke.

Åpningen ble så satt til høsten 2020, men ble ytterligere utsatt, flere ganger, grunnet pandemi og forsinket leveranse av materialer. Så ble datoen 11. juni 2022 slått fast.

Var spent på utformingen

Til tross for at nybygget ble mye dyrere enn først antatt, mener Giske vi bør tåle å koste på oss å gi kunstverk «som det knapt kan settes en prislapp på» den omsorgen de fortjener.

LANGVARIG PROSESS: Slik så Nasjonalmuseet ut i 2018 - ett år før det opprinnelig skulle stå ferdig, med planlagt åpning i 2020. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
LANGVARIG PROSESS: Slik så Nasjonalmuseet ut i 2018 - ett år før det opprinnelig skulle stå ferdig, med planlagt åpning i 2020. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

I tillegg til kostnader og plassering, har også utseendet på Nasjonalmuseet, i likhet med Munch-museet, blitt heftig debattert.

Politikeren innrømmer at han har hatt sine tanker om selve utformingen av bygget, men nå som det er ferdig, er han tilfreds.

- Jeg har vært spent på utformingen, og en av dem som har syntes at den grå steinveggen har vært litt festnings-aktig underveis i byggingen. Men jeg ser jo at det er blitt et helt annet bygg nå som Lyshallen på toppen er blitt ferdig og beplantning er på plass, forklarer Giske.

SKIFERVEGG: Det nye Nasjonalmuseets fasade er i grå skifer. Bildet er tatt under byggingen i 2018. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
SKIFERVEGG: Det nye Nasjonalmuseets fasade er i grå skifer. Bildet er tatt under byggingen i 2018. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Han har ikke vært på inne i det nye museet ennå, det skal han først på åpningsdagen. Giske synes derfor det er gledelig at tilbakemeldingene på byggets innside er såpass gode på forhånd.

- Jeg ser at kritikerne er positive til salene og utstillingsrommene for kunsten, og det er jo for så vidt byggets hovedpoeng, sier han.

Milliarder til inspirasjon

Hovedstaden har nå fått et kraftig kulturelt løft. I tillegg til et nytt nasjonal- og Munch-museum er det også bevilget statlige midler til å bygge Operaen, det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy, samt at det vurderes hvordan Nationaltheatret skal få et ansiktsløft.

«LYSHALLEN»: På byggets tak troner «Lyshallen», hvor Nasjonalmuseet har plass til skiftende utstillinger fra inn- og utland. Her fra pressevisningen av museet i mars. Foto: Geir Olsen / NTB
«LYSHALLEN»: På byggets tak troner «Lyshallen», hvor Nasjonalmuseet har plass til skiftende utstillinger fra inn- og utland. Her fra pressevisningen av museet i mars. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

- Noen mener at vi har brukt i overkant mange statlige milliarder i Oslo-gryta, og at man må ha en bedre fordeling til landet for øvrig. Til det vil jeg si at man ikke bør bruke det som et argument for å kutte i Oslo-satsingen. En bør heller bruke det som et argument for også å satse i resten av landet.

Giske er klar på at Oslo som en hovedstad trenger de nasjonale byggene som det nå investeres i, men er enig i at det bevilges for lite kulturpenger rent for øvrig i landet.

- Vi trenger også kulturbygg i resten av landet. Med det nivået som vi har arvet fra Solberg-regjeringen, så ville det tatt 50 år før vi bevilger like mye til resten av landet som Nasjonalmuseet har kostet, og det er klart at det er for svakt - så der trenger vi et løft. Vi får bruke det Nasjonalmuseet og Operaen har kostet som en inspirasjon til å satse mer i resten av Norge, oppfordrer Giske avslutningsvis.

MOTHER OF CREATIONS: Madonna fikk kritikk for sitt nye kunstsamarbeid med Beeple, Mother Of Creations. Video: motherofcreations.xyz. Reporter: Marthe Tveter Gjønnes. Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer